﻿{"id":484,"date":"2015-07-06T17:55:45","date_gmt":"2015-07-06T17:55:45","guid":{"rendered":"http:\/\/uni.hi.is\/auhau\/?page_id=484"},"modified":"2019-12-03T16:07:33","modified_gmt":"2019-12-03T16:07:33","slug":"dansk-publikationer","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/uni.hi.is\/auhau\/dansk-publikationer\/","title":{"rendered":"Ritaskr\u00e1"},"content":{"rendered":"<p><\/p>\n<h3><strong>Fr\u00e6\u00f0irit<\/strong><\/h3>\n<ul>\n<li>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2012. <a href=\"http:\/\/uni.hi.is\/auhau\/files\/2019\/10\/Dansksomfremmedsprogienakademiskkontekst.pdf\"><em>Dansk som fremmedsprog i en akademisk kontekst: Om isl\u00e6ndinges behov for danskkundskaber under videreuddannelse i Danmark<\/em>.<\/a> K\u00f8benhavnerstudier i tosprogethed, nr. 68. Kaupmannah\u00f6fn: Kaupmannahafnarh\u00e1sk\u00f3li.<\/li>\n<li>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2001. <a href=\"http:\/\/uni.hi.is\/auhau\/files\/2019\/10\/L\u00e6rerens-strategier_lowres.pdf\"><em>L\u00e6rerens strategier \u2013 elevernes dansk. Dansk som frem\u00admed\u00adsprog i Island<\/em>.<\/a> Endursko\u00f0u\u00f0 doktorsritger\u00f0. Kaupmannah\u00f6fn: Nordisk Minister\u00adr\u00e5d. Tema Nord.<\/li>\n<li>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 1998.<em> L\u00e6rerens strategier \u2013 elevernes dansk. Dansk som frem\u00admed\u00adsprog i den islandske grundskole<\/em>. \u00d3\u00fatgefin Ph.D- ritger\u00f0. Kaupmannah\u00f6fn: \u00a0Kaupmannahafnarh\u00e1sk\u00f3li.<\/li>\n<li>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 1990. <a href=\"http:\/\/uni.hi.is\/auhau\/files\/2019\/10\/Dansk-som-1.pdf\"><em>Dansk som fremmedsprog i de islandske gymnasieskoler.<\/em> <\/a>Endursko\u00f0u\u00f0 cand. mag.-ritger\u00f0 vi\u00f0 Hafnarh\u00e1sk\u00f3la. Reykjav\u00edk: Stofnun \u00ed erlendum m\u00e1lum vi\u00f0 H\u00e1sk\u00f3la \u00cdslands.<\/li>\n<\/ul>\n<h3><strong>N\u00fdsk\u00f6pun<\/strong><\/h3>\n<p><em>M\u00e1lt\u00e6ki\u00f0 <\/em><a href=\"http:\/\/www.frasar.net\"><strong>www.frasar.net<\/strong><\/a><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.frasar.net\">www.frasar.net<\/a> er danskt-\u00edslenskt m\u00e1lt\u00e6ki me\u00f0 h\u00e1tt \u00ed 8000 f\u00f6st or\u00f0asamb\u00f6nd \u00e1 d\u00f6nsku og hli\u00f0- st\u00e6\u00f0ur \u00feeirra \u00ed \u00edslensku. M\u00e1lt\u00e6ki\u00f0 er afrakstur ranns\u00f3knar \u00e1 f\u00f6stum or\u00f0asamb\u00f6ndum \u00ed d\u00f6nsku og \u00edslensku sem Au\u00f0ur og Gu\u00f0r\u00fan Haraldsd\u00f3ttir hafa unni\u00f0. M\u00e1lt\u00e6ki\u00f0 er hanna\u00f0 \u00ed samvinnu vi\u00f0 t\u00f6lvu- m\u00e1lv\u00edsindamennina Ola Knutsson lektor og Robert \u00d6stling doktorsnema, b\u00e1\u00f0ir vi\u00f0 Stokkh\u00f3lmsh\u00e1sk\u00f3la, og Peter Juel Henrichsen, d\u00f3sent vi\u00f0 Verslunarh\u00e1sk\u00f3lann \u00ed Kaupmannah\u00f6fn. Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir st\u00fdrir ranns\u00f3kn-inni og ritst\u00fdrir birtingu ni\u00f0ursta\u00f0a. M\u00e1lt\u00e6ki\u00f0 hlaut Hagn\u00fdtingarver\u00f0laun H\u00e1sk\u00f3la \u00cdslands 2010.<\/p>\n<p>N\u00e1msgagni\u00f0 <strong><a href=\"http:\/\/www.taleboblen.hi.is\">www.taleboblen.hi.is<\/a><\/strong><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.taleboblen.hi.is\">www.taleboblen.hi.is<\/a> er unni\u00f0 \u00ed samvinnu \u00edslenskra, danskra, f\u00e6reyskra og gr\u00e6nlenskra m\u00e1lv\u00eds- indamanna og d\u00f6nskukennara \u00ed F\u00e6reyjum, Gr\u00e6nlandi og \u00cdslandi og nemenda \u00feeirra. M\u00e1lt\u00e6ki\u00f0 er \u00e6tla\u00f0 til \u00fej\u00e1lfunar dansks talm\u00e1ls einkum frambur\u00f0ar og til ranns\u00f3knar \u00e1 \u00feeirri hli\u00f0 d\u00f6nskun\u00e1ms sem l\u00fdtur a\u00f0 talm\u00e1li. Verkefni\u00f0 lei\u00f0ir Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir \u00ed samvinnu vi\u00f0 Peter Juel Henrichsen, d\u00f3sent vi\u00f0 Verslunar- h\u00e1sk\u00f3lann \u00ed Kaupmannah\u00f6fn, Katti Frederiksen fr\u00e6\u00f0imanns hj\u00e1 M\u00e1lr\u00e1\u00f0i Gr\u00e6nlands, Jonhard Mikkelsen lektor vi\u00f0 Fr\u00f3\u00f0skaparsetur F\u00e6reyja og Gu\u00f0r\u00fanu Haraldsd\u00f3ttur verkefnisstj\u00f3ra.<\/p>\n<h3><strong>Greinar og b\u00f3karkaflar<\/strong><\/h3>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2018. \u201e\u00cdslensk m\u00e1lr\u00e6kt \u00ed d\u00f6nskum jar\u00f0vegi. Tengsl d\u00f6nsku og \u00edslensku \u00e1 fyrri hluta n\u00edtj\u00e1ndu aldar\u201c. Sk\u00edrnir: 229\u2013272.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2016. \u201eBj\u00f6rgu\u00f0u Danir \u00edslenskunni? Um tengsl \u00edslensku og d\u00f6nsku \u00e1 \u00e1tj\u00e1ndu \u00f6ld\u201c. Sk\u00edrnir 190 (2): 420\u2013457.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2016. \u201eThe Role of the Danish Language in Iceland\u201c. <a href=\"https:\/\/bop.unibe.ch\/linguistik-online\/article\/view\/3335\"><em>Linguistik Online. <\/em><\/a><em>79<\/em>(5): 77\u201391. (Theme: {deutsch} und {d\u00e4nisch}im Stereotyp: Stereotypen\u00adwelten und ihre sprachlich-kulturellen Konstituerungsformen.) Erla Hallsteinsd\u00f3ttir og Kilian, J\u00f6rg (ritstj.).<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir, J\u00f8rn Lund, Ulla B\u00f6restam. 2016. \u201eLanguage and Culture Link Us Together\u201c. <em>Nordic Ways<\/em>. Washington: The Johns Hopkins University, Center for Transatlantic Relations, 91\u201399.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2015. \u201eAt klare sig p\u00e5 dansk som fremmedsprog i en akademisk kontekst\u201c. <em>Nordand<\/em>: <em>nordisk tidsskrift for andrespr\u00e5ks-forskning 10 <\/em>(2): 25\u201352.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2015. \u201eEnska \u00ed framhaldsn\u00e1mi \u00cdslendinga \u00ed Danm\u00f6rku\u201c. Whelpton, Matthew, Gu\u00f0r\u00fan Bj\u00f6rk Gu\u00f0steinsd\u00f3ttir, Birna Arnbj\u00f6rnsd\u00f3ttir, Martin Regal (ritstj.). <em>An intimacy of Words\/Innileiki or\u00f0anna. Essays in Honour of P\u00e9tur Kn\u00fatsson.<\/em> Reykjav\u00edk: Stofnun Vigd\u00edsar Finnbogad\u00f3ttur og H\u00e1sk\u00f3la\u00fatg\u00e1fan,\u00a0218\u2013241.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2015. \u201eIsl\u00e6ndingenes m\u00ad\u00f8de med dansk sprog\u201c. Au\u00f0ur Hauks\u00add\u00f3ttir, Erik Skyum-Nielsen og Gu\u00f0mundur J\u00f3nsson (ritstj.). <em>Gullfoss. M\u00f8det mellem dansk og islandsk kultur i 1900-tallet. <\/em>Kaupmannah\u00f6fn: Vandkunsten og H\u00e1sk\u00f3la\u00fatg\u00e1fan, 165\u2013222.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir, Erik Skyum-Nielsen og Gu\u00f0mundur J\u00f3nsson. 2015. \u201eIndledning: En anderledes historie om to landes samkvem\u201c. <em>Gullfoss. M\u00f8det mellem dansk og is\u00adlandsk kultur i 1900-tallet<\/em>. Kaupmannah\u00f6fn: Vandkunsten og H\u00e1sk\u00f3la\u00fatg\u00e1fan, 21\u201337.<\/p>\n<p>Henrichsen, Peter Juel og Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2015. \u201eTalebob \u2013 den t\u00e5lmodige transnordiske udtaletr\u00e6ner\u201c. Duncker, Dorthe, Eva Skafte Jensen og Ole Ravnholt (ritstj.). <em>Rette ord.<\/em> <em>Festskrift til Sabine Kirchmeier-Andersen i anledning af 60-\u00e5rsdagen<\/em>. Kaupmannah\u00f6fn: Dansk Sprogn\u00e6vns skrifter 46: 159\u2013170.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2014. \u201eSprogv\u00e6rkt\u00f8jet: <a href=\"http:\/\/www.frasar.net\">www.frasar.net<\/a>: Om fraser og fraseind\u00adl\u00e6ring anskuet kontrastivt\u201c. <em>Spr\u00e5k i Norden<\/em>, 68\u201382.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2014. \u201eUm d\u00f6nskukunn\u00e1ttu \u00cdslendinga \u00e1 n\u00edtj\u00e1ndu \u00f6ld\u201c. <em>Milli m\u00e1la \u2013 T\u00edmarit um erlend tungum\u00e1l og menningu<\/em> <em>6<\/em>: 13\u201342.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2013. \u201eLanguage and the Development of National Identity: Icelanders' Attitudes to Danish in Turbulent Times\u201c. Christiansen, Lene Bull, Kirsten Hveneg\u00e5rd-Lassen og Nanna Kirstine Leets Hansen (ritstj.). <em>\u2018Made in Denmark\u2019. Investigations of the dispersion of \u2018Danishness\u2019. KULT<\/em>\u00a0<em>11<\/em>: 65\u201394.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2012. \u201eAt komme til orde p\u00e5 et mundret dansk. Om fraser, fraseindl\u00e6ring og frasev\u00e6rkt\u00f8j anskuet kontrastivt\u201c. Heeg\u00e5rd, Jan og Peter Juel Henrichsen (ritstj.). <em>Speech in Action. Proceedings of the 1st SJUSK Conference on Contemporary Speech Habits. Copenhagen Studies in Language<\/em> <em>42<\/em>: 123\u2013142.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2012. \u201eSproglig og kulturel diversitet \u2013 m\u00e5let for et UNESCO-center i Island\u201c. <em>Sprogforum. Tidsskrift for Sprog- og Kulturp\u00e6dagogik 18(<\/em>55): 79\u201384.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2011. \u201eDanske minder i Island. Om m\u00f8det mellem dansk og islandsk kultur\u201c. <em>Danske studier \u2013 tidsskrift for dansk sprog, studier og folkeminder 106<\/em>: 5\u201349.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2011. \u201e\u201eYderst mod Norden lyser en \u00f8 ...\u201c' : strejflys over isl\u00e6ndingenes m\u00f8de med dansk og norsk sprog og kultur\u201c. Akselberg, Gunnstein og Edit Bugge (ritstj.). Vestnordisk spr\u00e5kkontakt i 1200 \u00e5r. \u00de\u00f3rsh\u00f6fn: Faroe University Press, 39\u201378.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2010. \u201eFr\u00e1 fornum m\u00e1lum til n\u00fdrra. Um kennslu erlendra tungum\u00e1la \u00e1 \u00cds\u00adlandi \u00ed s\u00f6gulegu lj\u00f3si\u201c. <em>Milli m\u00e1la. \u00c1rsrit Stofnunar Vigd\u00edsar Finnboga\u00add\u00f3ttur 1: <\/em>11\u201353.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2007. \u201eIdiomerne glimrer ved deres frav\u00e6r. Om dansk-islandsk idio\u00adma\u00ad\u00adtik\u201c. J\u00f8rgensen, Henrik og Peter Widell (ritstj.). <em>Det bedre argument!<\/em> (Fest\u00adskrift til Ole Togeby 60 \u00e5r). \u00c5rhus: Forlaget Wessel &amp; Huit\u00adfeldt. Nordisk Institut, 197\u2013215.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2007. \u201eLets\u2019s do things with words\u201c. Ahls\u00e9n, Elisabeth, Peter Juel Henrichsen, Richard Hirsch, Joakim Niver, \u00c5sa Abelin, Sven Str\u00f6mqvist, Shirley Noch\u00adolson og Beatiz Dorriots (ritstj.). <em>Communication-Action-Meaning<\/em>. (<em>A Festschrift to Jens Allwood<\/em>). G\u00f6teborg: G\u00f6tebors universitet, Department of Linguistics, 297\u2013410.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2007. \u201eStiklur \u00far s\u00f6gu enskukennslu\u201c. Birna Arnbj\u00f6rnsd\u00f3ttir og Hafd\u00eds Ingvarsd\u00f3ttir (ritstj.). <em>Teaching and Learning English in Iceland<\/em>. Reykja\u00adv\u00edk: Stofnun Vigd\u00edsar Finnbogad\u00f3ttur og H\u00e1sk\u00f3la\u00fatg\u00e1fan, 15\u201350.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2007. \u201eStraumar og stefnur \u00ed tungum\u00e1lakennslu\u201c. Au\u00f0ur Hauks\u00add\u00f3tt\u00adir og Birna Arnbj\u00f6rnsd\u00f3ttir (ritstj.). <em>M\u00e1l m\u00e1lanna. Um n\u00e1m og kennslu erlendra tungu\u00ad\u00ad\u00ad\u00adm\u00e1la<\/em>. \u00a0Reykjav\u00edk: Stofnun Vigd\u00edsar Finnbogad\u00f3ttur og H\u00e1sk\u00f3la\u00ad\u00fatg\u00e1fan, 155\u2013199.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2005. \u201eCALL i undervisningen i nordiske sprog p\u00e5 akademisk niveau\u201c. Holmboe, Henrik (ritstj.). <em>Nordisk Sprogteknologi\/ Nordic Language Technology. \u00c5rbog for Nordisk Sprogteknologisk Forskningsprogram 2000<\/em>\u2013<em>2004<\/em>. Kaupmannah\u00f6fn: Museum Tusculanums Forlag, 173\u2013187.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2005. \u201eHvorfor undervises der i dansk i Island?\u201c Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir, J\u00f8rn Lund og Erik Skyum-Nielsen (ritstj.). <em>Ordenes slotte. Om sprog og litteratur i Norden<\/em> :<em> Hyldest til Vigd\u00eds Finnbogad\u00f3ttir. Islands pr\u00e6sident 1980<\/em>\u2013<em>1996<\/em>. Reykjav\u00edk: Stofnun Vigd\u00edsar Finnbogad\u00f3ttur \u00ed erlendum tungum\u00e1lum, 157\u2013170.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2004. \u201eCALL for Communicative competence in Foreign Languages\u201c. Henrichsen, Peter Juel (ritstj.). <em>CALL for the Nordic Languages. Tools and Methods for Computer Assisted Language Learning<\/em>. <em>Copenhagen Studies in Language<\/em> <em>30<\/em>. Kaup\u00admannah\u00f6fn: Samfundslitteratur, 9\u201332.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2004. \u201e\u201eF\u00f8dt i syttenhundrede og surk\u00e5l\u201c og \u201ehefur lagt fr\u00e1 s\u00e9r tr\u00e9klossana\u201c\u201c. J\u00f8rgensen, Henrik og Peter Stray J\u00f8rgensen (ritstj.) \u00ed samvinnu vi\u00f0 Birgitte Skovby Rasmussen og Ole Ravnholt. <em>P\u00e5 godt dansk <\/em>:<em> Festskrift til Henrik Galberg Jacobsen i anledning af hans 60 \u00e5rs f\u00f8dselsdag den 4. februar 2004<\/em>. \u00c1r\u00f3sar: Wessel og Huitfeldt, 123\u2013133.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2003. \u201eDansk som fremmedsprog i Island \u2013 tradition og nyt\u00e6nk\u00adning\u201c. Holmen, Anne, Esther Glahn og Hanne Ruus (ritstj.). <em>Veje til dansk \u2013 forskning i sprog og sprogtilegnelse<\/em>. Kaupmannah\u00f6fn: Akademisk Forlag, 169\u2013217.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2001. \u201eA\u00f0 tala tungum\u201c. <em>M\u00e1lfregnir<\/em> <em>20<\/em>, 11. \u00e1rg.: 17\u201323.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2001. \u201eDanskfagets tradition i de islandske skoler\u201c. Widell, Peter og Mette Kun\u00f8e (ritstj.). <em>8. M\u00f8de om Udforskningen af Dansk Sprog. Aarhus Universitet 12.<\/em> \u2013<em>13. oktober 2000. <\/em>\u00c1r\u00f3sar: \u00c1r\u00f3sarh\u00e1sk\u00f3li, 122\u2013131.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2000. \u201e<em>Dansk som fremmedsprog i Island \u2013 et historisk tilbageblik<\/em>\u201c.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2000. \u201eSamb\u00fa\u00f0 d\u00f6nsku og \u00edslensku\u201c. Magn\u00fas Sn\u00e6dal og Turi\u00f0 Sigur\u00f0\u00adar\u00add\u00f3ttir (ritstj.). <em>Fr\u00e6ndafundur 3. Fyrirlestrar fr\u00e1 \u00edslensk-f\u00e6reyskri r\u00e1\u00f0stefnu \u00ed Reykjav\u00edk 24.<\/em>\u2013<em>25. j\u00fan\u00ed 1998<\/em>. Reykjav\u00edk: H\u00e1sk\u00f3la\u00fatg\u00e1fan, 138\u2013154.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 1999. \u201eTekstl\u00e6sning i dansk som fremmedsprog\u201c. Seip T\u00f8nnessen, Elise og Eva Maager\u00f8 (ritstj.). <em>Tekstblikk <\/em>\u2013<em> rapport fra forskersymposium i nordisk netverk for tekst- og litteraturpedagogik.<\/em> Kaupmannah\u00f6fn: Norr\u00e6na r\u00e1\u00f0herranefndin, 130\u2013138.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 1996. \u201eDansk \u2013 stadig f\u00f8rste fremmedsprog i Island\u201c. <em>Sprog\u00adforum. Tidsskrift for sprog- og kulturp\u00e6dagogik<\/em> <em>5<\/em> (2): 3\u20135.<\/p>\n<h3><strong>Ritstj\u00f3rn<\/strong><\/h3>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir (ritstj.). 2018. <em>Sprog \u00e5bner verdener. Ord til Vigd\u00eds<\/em>. \u00de\u00fd\u00f0ing Erik Skyum-Nielsen. Reykjav\u00edk: Stofnun Vigd\u00edsar Finnbogad\u00f3ttur \u00ed erlendum tungum\u00e1lum.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir, Erik Skyum-Nielsen og Gu\u00f0mundur J\u00f3nsson (ritstj.). 2015. <em>Gullfoss. M\u00f8det mellem dansk og islandsk kultur i 1900-tallet. <\/em>Kaupmannah\u00f6fn: Vandkunsten og H\u00e1sk\u00f3la\u00fatg\u00e1fan.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir (ritstj.). 2010. <em>Tungum\u00e1l lj\u00faka upp heimum: Or\u00f0 handa Vigd\u00edsi<\/em>. Reykjav\u00edk: Stofnun Vigd\u00edsar Finnbogad\u00f3ttur \u00ed erlendum tungum\u00e1lum.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir og Birna Arnbj\u00f6rnsd\u00f3ttir (ritstj.). 2007. <em>M\u00e1l m\u00e1lanna. Um n\u00e1m og kennslu erlendra tungum\u00e1la<\/em>. Reykjav\u00edk: Stofnun Vigd\u00edsar Finnbogad\u00f3ttur \u00ed erlendum tungum\u00e1lum og H\u00e1sk\u00f3la\u00fatg\u00e1fan.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir, Erik Skyum-Nielsen og J\u00f8rn Lund (ritstj.). 2005. <em>Ordenes slotte. Om sprog og litteratur i Norden<\/em>. Reykjav\u00edk: Stofnun Vigd\u00edsar Finnbogad\u00f3ttur \u00ed erlendum tungum\u00e1lum.<\/p>\n<p>Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir, Birna Arnbj\u00f6rnsd\u00f3ttir, Mar\u00eda Gar\u00f0arsd\u00f3ttir og Sigr\u00ed\u00f0ur \u00deor\u00advalds\u00add\u00f3ttir (ritstj.). 2002. <em>Forskning i nordiske sprog som andet- og fremmedsprog. Rapport fra konference i Reykjav\u00edk 23.<\/em>\u2013<em>25. maj 2001<\/em>. Reykjav\u00edk: H\u00e1sk\u00f3la\u00fatg\u00e1fan.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Fr\u00e6\u00f0irit Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2012. Dansk som fremmedsprog i en akademisk kontekst: Om isl\u00e6ndinges behov for danskkundskaber under videreuddannelse i Danmark. K\u00f8benhavnerstudier i tosprogethed, nr. 68. Kaupmannah\u00f6fn: Kaupmannahafnarh\u00e1sk\u00f3li. Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 2001. L\u00e6rerens strategier \u2013 elevernes dansk. Dansk som frem\u00admed\u00adsprog i Island. Endursko\u00f0u\u00f0 doktorsritger\u00f0. Kaupmannah\u00f6fn: Nordisk Minister\u00adr\u00e5d. Tema Nord. Au\u00f0ur Hauksd\u00f3ttir. 1998. L\u00e6rerens strategier \u2013 elevernes dansk. [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1290,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":4,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-484","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/auhau\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/484","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/auhau\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/auhau\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/auhau\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1290"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/auhau\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=484"}],"version-history":[{"count":184,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/auhau\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/484\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":902,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/auhau\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/484\/revisions\/902"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/auhau\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=484"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}