{"id":2896,"date":"2020-09-05T08:00:31","date_gmt":"2020-09-05T08:00:31","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=2896"},"modified":"2021-05-09T22:39:21","modified_gmt":"2021-05-09T22:39:21","slug":"thannig-monnum-er-ekki-treystandi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2020\/09\/05\/thannig-monnum-er-ekki-treystandi\/","title":{"rendered":"\u00deannig m\u00f6nnum er ekki treystandi"},"content":{"rendered":"<p>\u00c1 landspr\u00f3fi \u00ed \u00edslensku 1971 var spurt: \u201eHvers vegna er rangt m\u00e1l a\u00f0 segja: \u00deannig m\u00f6nnum er ekki treystandi?\u201c \u00deessari spurningu gat \u00e9g ekki svara\u00f0 og haf\u00f0i raunar ekki hugmynd um \u00fea\u00f0 \u00e1 \u00feessum t\u00edma a\u00f0 <em>\u00feannig m\u00f6nnum er ekki treystandi<\/em> v\u00e6ri tali\u00f0 rangt m\u00e1l, hva\u00f0 \u00fe\u00e1 a\u00f0 \u00e9g g\u00e6ti \u00fatsk\u00fdrt hvers vegna. En s\u00ed\u00f0ar, v\u00e6ntanlega \u00feegar \u00e9g var kominn \u00ed menntask\u00f3la, f\u00e9kk \u00e9g \u00fatsk\u00fdringu \u00e1 \u00fev\u00ed. Or\u00f0i\u00f0 <em>\u00feannig<\/em> er nefnilega atviksor\u00f0, og atviksor\u00f0 standa ekki me\u00f0 nafnor\u00f0um \u00e1 \u00feennan h\u00e1tt \u2013 \u00fea\u00f0 er hlutverk l\u00fdsingaror\u00f0a og fornafna. \u00dea\u00f0 m\u00e1 sem s\u00e9 segja <em>vafas\u00f6mum m\u00f6nnum er ekki treystandi<\/em>, og <em>sl\u00edkum m\u00f6nnum er ekki treystandi<\/em> \u2013 en ekki <em>\u00feannig m\u00f6nnum<\/em>, og ekki heldur <em>svona m\u00f6nnum <\/em>e\u00f0a <em>svolei\u00f0is m\u00f6nnum<\/em>, \u00fev\u00ed a\u00f0 <em>svona<\/em> og <em>svolei\u00f0is <\/em>eru l\u00edka atviksor\u00f0. En er \u00feetta \u00f6rugglega svona?<\/p>\n<p>\u00dea\u00f0 er au\u00f0vita\u00f0 r\u00e9tt a\u00f0 d\u00e6miger\u00f0 atviksor\u00f0 standa ekki me\u00f0 nafnor\u00f0um \u2013 vi\u00f0 segjum ekki *<em>mj\u00f6g m\u00f6nnum<\/em>, *<em>vel m\u00f6nnum<\/em>, *<em>\u00e1kaflega m\u00f6nnum<\/em>, en hins vegar <em>mj\u00f6g vafas\u00f6mum m\u00f6nnum<\/em>, <em>vel ger\u00f0um m\u00f6nnum<\/em>, <em>\u00e1kaflega st\u00f3rum m\u00f6nnum<\/em>, o.s.frv., \u00fear sem atviksor\u00f0i\u00f0 stendur me\u00f0 l\u00fdsingaror\u00f0inu og \u00e1kvar\u00f0ar \u00fea\u00f0. En or\u00f0in <em>\u00feannig<\/em>, <em>svona<\/em> og <em>svolei\u00f0is<\/em> hafa samt sta\u00f0i\u00f0 me\u00f0 nafnor\u00f0um um langan aldur \u2013 elstu d\u00e6mi sem \u00e9g fann eru fr\u00e1 s\u00ed\u00f0asta fj\u00f3r\u00f0ungi 19. aldar. \u00cd <em>Su\u00f0ra<\/em> 1884 segir t.d.: \u201e\u00fe\u00f3 \u201eofviti\u201c \u00ed sumum h\u00e9r\u00f6\u00f0um landsins s\u00e9 einnig haft um svona menn, \u00fe\u00f3 \u00feeir ekki yrki\u201c; \u00ed <em>L\u00f6gbergi<\/em> 1895 segir: \u201e\u00deeir eru ekki svolei\u00f0is menn, a\u00f0 \u00feeir nenni a\u00f0 lesa p\u00f3lit\u00edk e\u00f0a neitt n\u00fdtilegt\u201c; og \u00ed <em>L\u00f6gbergi<\/em> 1896 segir: \u201eHann er skynsamur og hygginn, vel a\u00f0 sjer \u00ed \u00f6llu tilliti og \u00feannig ma\u00f0ur, sem allir mundu \u00f3ska a\u00f0 hafa fyrir starfsmann\u201c.<\/p>\n<p>Vi\u00f0 st\u00f6ndum \u00fev\u00ed frammi fyrir \u00feremur kostum. Einn er s\u00e1 a\u00f0 halda okkur vi\u00f0 \u00fe\u00e1 afst\u00f6\u00f0u sem kom fram \u00ed landspr\u00f3finu 1971, sem s\u00e9 a\u00f0 <em>\u00feannig<\/em> \u2013 og <em>svona<\/em> og <em>svolei\u00f0is <\/em>\u2013 s\u00e9u atviksor\u00f0, og atviksor\u00f0 eigi ekki a\u00f0 standa me\u00f0 nafnor\u00f0um, og \u00fear me\u00f0 s\u00e9 <em>\u00feannig m\u00f6nnum<\/em> rangt. Annar m\u00f6guleiki er a\u00f0 segja a\u00f0 \u00fe\u00f3tt meginreglan s\u00e9 s\u00fa a\u00f0 atviksor\u00f0 standi ekki me\u00f0 nafnor\u00f0um s\u00e9u undantekningar fr\u00e1 henni, einkum atviksor\u00f0in <em>\u00feannig<\/em>,<em> svona <\/em>og <em>svolei\u00f0is<\/em>. \u00deri\u00f0ji m\u00f6guleikinn er a\u00f0 segja a\u00f0 <em>\u00feannig<\/em>, <em>svona<\/em> og <em>svolei\u00f0is <\/em>s\u00e9u alls ekki alltaf atviksor\u00f0, heldur geti l\u00edka veri\u00f0 l\u00fdsingaror\u00f0 (e\u00f0a forn\u00f6fn) og \u00fear me\u00f0 sta\u00f0i\u00f0 me\u00f0 nafnor\u00f0um eins og \u00f6nnur or\u00f0 af \u00feeim flokkum. Samkv\u00e6mt b\u00e6\u00f0i \u00f6\u00f0rum og \u00feri\u00f0ja kosti v\u00e6ri <em>\u00feannig m\u00f6nnum er ekki treystandi<\/em> \u00ed lagi, en \u00e1 \u00f3l\u00edkum forsendum.<\/p>\n<p>\u00c9g gef m\u00e9r a\u00f0 fyrsti kosturinn s\u00e9 \u00far s\u00f6gunni \u2013 me\u00f0 hli\u00f0sj\u00f3n af aldri og t\u00ed\u00f0ni finnst m\u00e9r fr\u00e1leitt a\u00f0 halda sig vi\u00f0 a\u00f0 <em>\u00feannig m\u00f6nnum<\/em> s\u00e9 rangt m\u00e1l, enda hef \u00e9g ekki s\u00e9\u00f0 \u00fev\u00ed haldi\u00f0 fram n\u00fdlega. Vali\u00f0 milli annars og \u00feri\u00f0ja kosts fer \u00fe\u00e1 eftir \u00fev\u00ed hvernig vi\u00f0 l\u00edtum \u00e1 or\u00f0flokkagreiningu. Er hlutverk or\u00f0flokkagreiningar \u00fea\u00f0 a\u00f0 hengja \u00e1 or\u00f0in merkimi\u00f0a sem \u00feau halda s\u00ed\u00f0an hvar sem \u00feau koma fyrir, \u00f3h\u00e1\u00f0 \u00fev\u00ed hvernig \u00feau eru notu\u00f0 \u2013 e\u00f0a er hlutverki\u00f0 \u00feess \u00ed sta\u00f0 a\u00f0 sko\u00f0a hvernig or\u00f0in eru notu\u00f0, hvar \u00ed setningu \u00feau standa, og \u00e1kvar\u00f0a or\u00f0flokkinn \u00fat fr\u00e1 \u00fev\u00ed? Samkv\u00e6mt fyrri skilgreiningunni v\u00e6ru <em>\u00feannig<\/em>, <em>svona<\/em> og <em>svolei\u00f0is <\/em>alltaf atviksor\u00f0, \u00fe\u00f3tt \u00feau st\u00e6\u00f0u stundum me\u00f0 nafnor\u00f0i; samkv\u00e6mt \u00feeirri seinni v\u00e6ru \u00feau l\u00fdsingaror\u00f0 (e\u00f0a hugsanlega forn\u00f6fn) ef \u00feau st\u00e6\u00f0u \u00ed d\u00e6miger\u00f0ri st\u00f6\u00f0u l\u00fdsingaror\u00f0s (e\u00f0a fornafns) \u00ed setningu.<\/p>\n<p>\u00c9g er ekki \u00ed nokkrum vafa um a\u00f0 seinni kosturinn er v\u00e6nlegri, og \u00e9g tek eftir \u00fev\u00ed a\u00f0 hann hefur or\u00f0i\u00f0 fyrir valinu \u00ed <em>\u00cdslenskri n\u00fat\u00edmam\u00e1lsor\u00f0ab\u00f3k<\/em> \u2013 \u00fear eru <em><a href=\"https:\/\/islenskordabok.arnastofnun.is\/ord\/46757\">\u00feannig<\/a><\/em>, <em><a href=\"https:\/\/islenskordabok.arnastofnun.is\/ord\/40769\">svona<\/a><\/em> og <em><a href=\"https:\/\/islenskordabok.arnastofnun.is\/ord\/40762\">svolei\u00f0is<\/a> <\/em>skr\u00e1\u00f0 sem l\u00fdsingaror\u00f0 (og vitanlega atviksor\u00f0 l\u00edka). Einhverjum g\u00e6ti dotti\u00f0 \u00ed hug a\u00f0 hafa \u00fea\u00f0 \u00e1 m\u00f3ti \u00feeirri greiningu a\u00f0 or\u00f0in stigbreytast ekki \u2013 en \u00fe\u00f3tt stigbreyting s\u00e9 vissulega eitt megineinkenni l\u00fdsingaror\u00f0a fer \u00fev\u00ed fjarri a\u00f0 \u00f6ll l\u00fdsingaor\u00f0 stigbreytist (sbr. <em>hugsi<\/em>, <em>\u00feurfi<\/em>, <em>andvaka<\/em>, <em>samfer\u00f0a<\/em> og fj\u00f6ldi annarra sem enda \u00e1 <em>-a<\/em>). \u00dea\u00f0 k\u00e6mi l\u00edka til greina a\u00f0 l\u00edta \u00e1 or\u00f0in sem forn\u00f6fn, enda standa \u00feau a\u00f0 merkingu og notkun mj\u00f6g n\u00e1l\u00e6gt or\u00f0inu <em>sl\u00edkur<\/em> sem stundum er kalla\u00f0 \u201e<a href=\"https:\/\/bin.arnastofnun.is\/beyging\/478781\">\u00f3\u00e1kve\u00f0i\u00f0 \u00e1bendingarfornafn<\/a>\u201c en greint sem <a href=\"https:\/\/islenskordabok.arnastofnun.is\/ord\/37722\">l\u00fdsingaror\u00f0<\/a> \u00ed <em>\u00cdslenskri n\u00fat\u00edmam\u00e1lsor\u00f0ab\u00f3k<\/em>. En \u00feau eru ekki atviksor\u00f0 \u00ed \u00feessari notkun.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00c1 landspr\u00f3fi \u00ed \u00edslensku 1971 var spurt: \u201eHvers vegna er rangt m\u00e1l a\u00f0 segja: \u00deannig m\u00f6nnum er ekki treystandi?\u201c \u00deessari spurningu gat \u00e9g ekki svara\u00f0 og haf\u00f0i raunar ekki hugmynd um \u00fea\u00f0 \u00e1 \u00feessum t\u00edma a\u00f0 \u00feannig m\u00f6nnum er ekki treystandi v\u00e6ri tali\u00f0 rangt m\u00e1l, hva\u00f0 \u00fe\u00e1 a\u00f0 \u00e9g g\u00e6ti \u00fatsk\u00fdrt hvers vegna. En s\u00ed\u00f0ar, [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635,158638],"tags":[],"class_list":["post-2896","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar","category-malvillur"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2896","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2896"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2896\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3829,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2896\/revisions\/3829"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2896"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2896"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2896"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}