{"id":2912,"date":"2020-09-04T08:00:20","date_gmt":"2020-09-04T08:00:20","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=2912"},"modified":"2020-09-03T20:54:18","modified_gmt":"2020-09-03T20:54:18","slug":"a-noinu","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2020\/09\/04\/a-noinu\/","title":{"rendered":"\u00c1 n\u00f3inu"},"content":{"rendered":"<p>Or\u00f0asambandi\u00f0 <em>\u00e1 n\u00f3inu<\/em> merkir '\u00feegar \u00ed sta\u00f0, umsvifalaust' og er komi\u00f0 af enska sambandinu <em>in no time<\/em> sem hefur s\u00f6mu merkingu. \u00c1 <em>t\u00edmarit.is<\/em> m\u00e1 finna samtals 60 d\u00e6mi um <em>\u00e1 no time<\/em> og <em>\u00e1 n\u00f3 t\u00e6m<\/em>, \u00fear sem \u201e<em>no time<\/em>\u201c <em>\/<\/em> \u201e<em>n\u00f3 t\u00e6m<\/em>\u201c er oftast innan g\u00e6salappa. Elsta d\u00e6mi\u00f0 er fr\u00e1 1963 og fram til 1980 eru d\u00e6min samtals 21, en f\u00e6kkar \u00fe\u00e1 sn\u00f6gglega. Elsta d\u00e6mi\u00f0 um \u00edslensku \u00fatg\u00e1funa <em>\u00e1 n\u00f3inu<\/em> er fr\u00e1 1968 \u2013 \u00far <a href=\"https:\/\/timarit.is\/page\/6717740?iabr=on#page\/n23\/\">s\u00f6gunni<\/a> \u201eeinsog kirkja\u201c eftir Megas, hvort sem hann er upphafsma\u00f0ur \u00feessa e\u00f0a ekki. D\u00e6min fram til 1980 eru samtals sex, en fj\u00f6lgar \u00fe\u00e1 sn\u00f6gglega. Umskiptin \u00far <em>\u00e1 no time \/ n\u00f3 t\u00e6m<\/em> \u00ed <em>\u00e1 n\u00f3inu<\/em> eru \u00fev\u00ed mj\u00f6g sk\u00fdr.<\/p>\n<p>Megas s\u00e1 vitaskuld enga \u00e1st\u00e6\u00f0u til a\u00f0 bi\u00f0jast afs\u00f6kunar \u00e1 \u00feessu or\u00f0f\u00e6ri me\u00f0 g\u00e6sal\u00f6ppum en \u00fea\u00f0 var \u00fe\u00f3 i\u00f0ulega gert framan af, og einnig fylgdu sambandinu oft afsakanir \u00ed or\u00f0um \u2013 \u201eeins og n\u00fa er sagt\u201c, \u201eeins og \u00fea\u00f0 heitir \u00e1 n\u00fat\u00edma\u00edslensku\u201c o.fl. En b\u00e6\u00f0i g\u00e6salappir og sl\u00edkar afsakanir sj\u00e1st mj\u00f6g sjaldan \u00e1 s\u00ed\u00f0ari \u00e1rum sem bendir til \u00feess a\u00f0 sambandi\u00f0 s\u00e9 or\u00f0i\u00f0 vi\u00f0urkennt \u00ed m\u00e1linu. \u00dea\u00f0 komst l\u00edka snemma inn \u00ed b\u00f3kmenntirnar \u2013 \u00e1\u00f0urnefnd saga Megasar er reyndar n\u00e1nast \u00f3\u00feekkt en \u00feeim mun \u00feekktari er texti Bjartmars Gu\u00f0laugssonar, \u201eT\u00fdnda kynsl\u00f3\u00f0in\u201c, fr\u00e1 1987 \u2013 \u201eBarnap\u00edan er me\u00f0 bl\u00e1si\u00f0 h\u00e1r \/ og pabbi yngist upp um \u00e1tj\u00e1n \u00e1r \u00e1 n\u00f3inu\u201c.<\/p>\n<p>\u00dearna er enska neitunin, <em>no<\/em>, tekin og ger\u00f0 a\u00f0 \u00edslensku nafnor\u00f0i sem yfirtekur merkingu sambandsins \u00ed heild \u2013 enska nafnor\u00f0i\u00f0, <em>time<\/em>, dettur alveg \u00fat. En neitunin er ekki tekin \u00f3breytt inn, heldur l\u00e1tin hafa \u00e1kve\u00f0inn greini og beygingarendingu sem s\u00fdnir a\u00f0 or\u00f0i\u00f0 er me\u00f0h\u00f6ndla\u00f0 sem hvorugkynsor\u00f0. \u00dea\u00f0 er ekkert athugavert vi\u00f0 <em>n\u00f3<\/em> sem hvorugkynsor\u00f0 \u2013 \u00fea\u00f0 r\u00edmar t.d. vi\u00f0 <em>frj\u00f3<\/em>, <em>gr\u00f3<\/em>,<em> hr\u00f3<\/em> o.fl. Or\u00f0i\u00f0 kemur a\u00f0 v\u00edsu bara fyrir \u00ed \u00feessu sambandi og \u00fear af lei\u00f0andi a\u00f0eins \u00ed myndinni <em>n\u00f3inu<\/em>, en \u00fea\u00f0 er ekki einsd\u00e6mi \u2013 sama er a\u00f0 segja um <em>taktein<\/em> \u00ed sambandinu <em>\u00e1 takteinum<\/em>, <em>bo\u00f0st\u00f3l<\/em> \u00ed sambandinu <em>\u00e1 bo\u00f0st\u00f3lum<\/em>, o.fl.<\/p>\n<p>\u00deegar a\u00f0 er g\u00e1\u00f0 er \u00feetta \u00fev\u00ed \u00ed raun afskaplega skemmtileg or\u00f0myndun sem s\u00fdnir vel sk\u00f6punarm\u00e1tt m\u00e1lsins. \u00dearna er hr\u00e1efni\u00f0 a\u00f0 v\u00edsu erlent en m\u00e1li\u00f0 vinnur \u00far \u00fev\u00ed \u00e1 mj\u00f6g frumlegan h\u00e1tt. \u00dea\u00f0 v\u00e6ri mikil skamms\u00fdni a\u00f0 amast vi\u00f0 \u00feessari n\u00fdjung \u2013 \u00feess \u00ed sta\u00f0 eigum vi\u00f0 a\u00f0 nota hana sem d\u00e6mi um a\u00f0 \u00edslenska er lifandi m\u00e1l \u2013 ef h\u00fan bara f\u00e6r a\u00f0 sprikla.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Or\u00f0asambandi\u00f0 \u00e1 n\u00f3inu merkir '\u00feegar \u00ed sta\u00f0, umsvifalaust' og er komi\u00f0 af enska sambandinu in no time sem hefur s\u00f6mu merkingu. \u00c1 t\u00edmarit.is m\u00e1 finna samtals 60 d\u00e6mi um \u00e1 no time og \u00e1 n\u00f3 t\u00e6m, \u00fear sem \u201eno time\u201c \/ \u201en\u00f3 t\u00e6m\u201c er oftast innan g\u00e6salappa. Elsta d\u00e6mi\u00f0 er fr\u00e1 1963 og fram til [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635],"tags":[],"class_list":["post-2912","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2912","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2912"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2912\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2916,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2912\/revisions\/2916"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2912"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2912"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2912"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}