{"id":3010,"date":"2020-10-07T08:00:21","date_gmt":"2020-10-07T08:00:21","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=3010"},"modified":"2020-10-06T08:33:32","modified_gmt":"2020-10-06T08:33:32","slug":"ordafordi-islensku","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2020\/10\/07\/ordafordi-islensku\/","title":{"rendered":"Or\u00f0afor\u00f0i \u00edslensku"},"content":{"rendered":"<p>Oft veltir f\u00f3lk \u00fev\u00ed fyrir s\u00e9r hversu m\u00f6rg or\u00f0 s\u00e9u til \u00ed \u00edslensku. \u00dev\u00ed er \u00f3m\u00f6gulegt a\u00f0 svara en \u00fea\u00f0 er \u00f3h\u00e6tt a\u00f0 segja \u00ferennt: \u00deau eru mj\u00f6g m\u00f6rg, \u00feeim er alltaf a\u00f0 fj\u00f6lga, og engin lei\u00f0 er a\u00f0 tilgreina fj\u00f6ldann n\u00e1kv\u00e6mlega. F\u00f3lk hefur nefnilega \u00e1 \u00f6llum t\u00edmum fengist vi\u00f0 a\u00f0 b\u00faa til n\u00fd or\u00f0 \u00feegar \u00e1 \u00feeim \u00feurfti a\u00f0 halda. Sum \u00feeirra hafa kannski a\u00f0eins veri\u00f0 notu\u00f0 einu sinni, en s\u00ed\u00f0an falli\u00f0 \u00ed gleymsku. \u00d6nnur hafa l\u00edklega veri\u00f0 notu\u00f0 \u00ed fyrsta skipti \u00ed g\u00e6r \u00e1 \u00f6\u00f0ru landshorni, \u00feannig a\u00f0 \u00fea\u00f0 er ekki von a\u00f0 vi\u00f0 h\u00f6fum heyrt \u00feau e\u00f0a \u00feau s\u00e9u komin \u00e1 or\u00f0ab\u00f3k.<\/p>\n<p>\u00deess vegna \u00fe\u00fd\u00f0ir ekkert a\u00f0 fletta upp \u00ed or\u00f0ab\u00f3k til a\u00f0 g\u00e1 a\u00f0 \u00fev\u00ed hvort eitthvert or\u00f0 s\u00e9 til e\u00f0a ekki. Ef or\u00f0i\u00f0 finnst \u00fear, getum vi\u00f0 a\u00f0 v\u00edsu sagt a\u00f0 svo s\u00e9, en \u00fe\u00f3tt \u00fea\u00f0 vanti \u00ed or\u00f0ab\u00f3kina er ekki h\u00e6gt a\u00f0 halda \u00fev\u00ed fram a\u00f0 \u00fea\u00f0 s\u00e9 ekki til. \u00dea\u00f0 er heldur ekki tilgangur or\u00f0ab\u00f3ka a\u00f0 innihalda \u00f6ll or\u00f0 m\u00e1lsins, enda v\u00e6ri \u00fea\u00f0 ekki h\u00e6gt af framangreindum \u00e1st\u00e6\u00f0um. Or\u00f0ab\u00e6kur l\u00e1ta oftast n\u00e6gja a\u00f0 s\u00fdna stofnor\u00f0 og algengari samsetningar.<\/p>\n<p>\u00cd <em><a href=\"https:\/\/ritmalssafn.arnastofnun.is\/\">Ritm\u00e1lssafni Or\u00f0ab\u00f3kar H\u00e1sk\u00f3lans<\/a><\/em>, sem safna\u00f0 hefur veri\u00f0 til s\u00ed\u00f0an fyrir 1950, eru hins vegar tekin sem flest or\u00f0, jafnvel sjaldg\u00e6far samsetn\u00adingar. \u00cd safninu eru n\u00fa d\u00e6mi um h\u00e1tt \u00ed 700 \u00fe\u00fasund or\u00f0, en st\u00f3r hluti \u00feess fj\u00f6lda eru or\u00f0 sem aldrei eru notu\u00f0 \u00ed n\u00fat\u00edmam\u00e1li og a\u00f0eins er til ein heimild um; m\u00e1ll\u00fdskubundin or\u00f0, \u00f3venjulegar samsetn\u00adingar o.s.frv. \u00cd <em>\u00cdslenskri or\u00f0ab\u00f3k <\/em>eru or\u00f0in ekki nema kringum 100 \u00fe\u00fasund og \u00ed <em><a href=\"https:\/\/islenskordabok.arnastofnun.is\/\">\u00cdslenskri n\u00fat\u00edmam\u00e1lsor\u00f0ab\u00f3k<\/a><\/em> um 54 \u00fe\u00fasund. Au\u00f0vita\u00f0 kann f\u00f3lk ekki 700 \u00fe\u00fasund or\u00f0, og ekki heldur 100 \u00fe\u00fasund, enda duga okkur \u00f6rf\u00e1 \u00fe\u00fasund til daglegra \u00fearfa.<\/p>\n<p>\u00de\u00f3tt Ritm\u00e1lssafni\u00f0 hafi heimildir um n\u00e6rri 700 \u00fe\u00fasund or\u00f0 segir \u00fea\u00f0 ekki alla s\u00f6guna; \u00ed safninu eru a\u00f0eins or\u00f0 sem heimildir eru um a\u00f0 hafi veri\u00f0 notu\u00f0 eftir 1540, \u00feegar fyrsta b\u00f3kin var prentu\u00f0 \u00e1 \u00edslensku \u2013 <em>N\u00fdja testa\u00admenti<\/em> Odds Gottsk\u00e1lkssonar. Fj\u00f6lm\u00f6rg or\u00f0 til vi\u00f0b\u00f3tar koma fyrir \u00ed fornritum, en ekki annars sta\u00f0ar. Uppl\u00fdsingar um or\u00f0 sem koma fyrir \u00ed fornum textum er a\u00f0 finna \u00ed safni <a href=\"https:\/\/onp.ku.dk\/onp\/onp.php\">fornm\u00e1lsor\u00f0ab\u00f3karinnar<\/a> \u00ed Kaupmannah\u00f6fn (<em>Dictionary of Old Norse Prose<\/em>) \u00fear sem eru skr\u00e1\u00f0 h\u00e1tt \u00ed 65 \u00fe\u00fasund or\u00f0.<\/p>\n<p>Fj\u00f6ldi \u00edslenskra or\u00f0a hefur au\u00f0vita\u00f0 veri\u00f0 \u00ed m\u00e1linu allt fr\u00e1 fyrstu t\u00ed\u00f0, s\u00ed\u00f0an landn\u00e1msmenn komu me\u00f0 m\u00f3\u00f0urm\u00e1l sitt fr\u00e1 Noregi. S\u00f6gu margra \u00feeirra m\u00e1 rekja mun lengra aftur, jafnvel aftur \u00ed hi\u00f0 svokalla\u00f0a <strong>ind\u00f3evr\u00f3pska<\/strong> <strong>frum\u00adm\u00e1l<\/strong>. En mikill fj\u00f6ldi or\u00f0a hefur b\u00e6st vi\u00f0 \u00e1 \u00feeim 1150 \u00e1rum sem s\u00ed\u00f0an eru li\u00f0in, og \u00fe\u00f3 allra mest n\u00fa \u00e1 okkar t\u00edmum. Uppl\u00fdsingar um aldur og uppruna margra \u00edslenskra or\u00f0a er a\u00f0 finna \u00ed <em>\u00cdslenskri or\u00f0sifjab\u00f3k<\/em>, sem er \u00e1 <em><a href=\"http:\/\/malid.is\/\">M\u00e1li\u00f0.is<\/a><\/em>.<\/p>\n<p>Vi\u00f0b\u00e6tur vi\u00f0 or\u00f0afor\u00f0ann eru af \u00fdmsum toga. Fyrst og fremst m\u00e1 nefna innlenda n\u00fdsk\u00f6pun: \u00feau or\u00f0 sem fyrir eru f\u00e6\u00f0a af s\u00e9r fleiri. \u00dea\u00f0 gerist \u00fdmist me\u00f0 \u00fev\u00ed a\u00f0 eitt or\u00f0 er mynda\u00f0 af tveimur eins og \u00feegar or\u00f0unum <em>snj\u00f3r<\/em> og <em>h\u00fas<\/em> er slegi\u00f0 saman \u00ed <em>snj\u00f3h\u00fas<\/em>, e\u00f0a svonefndum <strong>forskeytum<\/strong> og <strong>vi\u00f0skeytum <\/strong>er b\u00e6tt vi\u00f0 or\u00f0 sem fyrir er, og \u00fat kemur or\u00f0 skyldrar merkingar.<\/p>\n<p>D\u00e6mi um \u00fea\u00f0 er \u00feegar vi\u00f0skeytinu <em>\u2011ing<\/em>(<em>ur<\/em>) er b\u00e6tt vi\u00f0 or\u00f0i\u00f0 <em>menntask\u00f3li<\/em>, og um lei\u00f0 breytist <em>\u00f3<\/em> \u00ed <em>\u00e6<\/em> og \u00fat kemur or\u00f0i\u00f0 <em>menntsk\u00e6lingur<\/em>. Vi\u00f0 h\u00f6fum l\u00edka d\u00e6mi um a\u00f0 \u00feessum tveimur a\u00f0fer\u00f0um sl\u00e1i saman, eins og \u00feegar or\u00f0i\u00f0 <em>h\u00fdsi<\/em> er mynda\u00f0 af <em>h\u00fas<\/em>, og or\u00f0i\u00f0 <em>st\u00f3r<\/em> um lei\u00f0 sett \u00fear fyrir framan; \u00fatkoman ver\u00f0ur <em>st\u00f3rh\u00fdsi<\/em>. \u00deau or\u00f0 sem myndu\u00f0 eru \u00feannig af \u00edslenskum stofni eru k\u00f6llu\u00f0 <strong>n\u00fdyr\u00f0i<\/strong>.<\/p>\n<p>N\u00fdyr\u00f0i b\u00e6tast vi\u00f0 \u00e1 \u00f6llum \u00f6ldum. Um \u00feau eru fj\u00f6lm\u00f6rg d\u00e6mi \u00feegar \u00ed fornm\u00e1li, b\u00e6\u00f0i um or\u00f0 sem hlj\u00f3ta a\u00f0 vera \u00fear algerlega n\u00fd, eins og <em>hlaup\u00e1r<\/em>, <em>sumarauki<\/em>, <em>samviska<\/em>; og eins hitt a\u00f0 g\u00f6mlum or\u00f0um s\u00e9 gefin n\u00fd merking. \u00dea\u00f0 er tali\u00f0 hafa gerst me\u00f0 \u00fdmis or\u00f0 sem tengjast jar\u00f0eldi og jar\u00f0hita, eins og <em>hver<\/em>, <em>laug<\/em> og <em>hraun<\/em>; og einnig m\u00f6rg sem tengjast \u00e1tr\u00fana\u00f0i, eins og <em>j\u00f3l<\/em> og <em>bl\u00f3ta<\/em>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Oft veltir f\u00f3lk \u00fev\u00ed fyrir s\u00e9r hversu m\u00f6rg or\u00f0 s\u00e9u til \u00ed \u00edslensku. \u00dev\u00ed er \u00f3m\u00f6gulegt a\u00f0 svara en \u00fea\u00f0 er \u00f3h\u00e6tt a\u00f0 segja \u00ferennt: \u00deau eru mj\u00f6g m\u00f6rg, \u00feeim er alltaf a\u00f0 fj\u00f6lga, og engin lei\u00f0 er a\u00f0 tilgreina fj\u00f6ldann n\u00e1kv\u00e6mlega. F\u00f3lk hefur nefnilega \u00e1 \u00f6llum t\u00edmum fengist vi\u00f0 a\u00f0 b\u00faa til n\u00fd or\u00f0 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635],"tags":[],"class_list":["post-3010","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3010","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3010"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3010\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3033,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3010\/revisions\/3033"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3010"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3010"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3010"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}