{"id":4337,"date":"2022-06-28T20:00:47","date_gmt":"2022-06-28T20:00:47","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=4337"},"modified":"2022-06-29T09:37:43","modified_gmt":"2022-06-29T09:37:43","slug":"gloggt-er-gests-augad","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2022\/06\/28\/gloggt-er-gests-augad\/","title":{"rendered":"Gl\u00f6ggt er gests auga\u00f0"},"content":{"rendered":"<p>\u00de\u00f3tt \u00e9g hafi fengist vi\u00f0 l\u00edti\u00f0 anna\u00f0 en a\u00f0 kenna og rannsaka \u00edslenskt m\u00e1l og m\u00e1lfr\u00e6\u00f0i allt fr\u00e1 1980, og \u00fear af haft af \u00fev\u00ed atvinnu \u00ed 36 \u00e1r, eru h\u00e9r alltaf a\u00f0 koma spurningar um eitthva\u00f0 \u00ed m\u00e1linu sem \u00e9g hef aldrei leitt hugann a\u00f0. Stundum tekst m\u00e9r a\u00f0 svara \u00feessum spurningum en stundum stend \u00e9g alveg \u00e1 gati. Sem d\u00e6mi um atri\u00f0i af \u00feessu tagi sem n\u00fdlega hefur veri\u00f0 spurt um m\u00e1 nefna hvorugkyn l\u00fdsingaror\u00f0sins <em>n\u00f3gur<\/em> \u2013 af hverju er \u00fea\u00f0 oftast bara <em>n\u00f3g<\/em> \u00ed sta\u00f0 \u00feess a\u00f0 b\u00e6ta vi\u00f0 sig <em>-t<\/em> eins og hvorugkyn l\u00fdsingaror\u00f0a gerir venjulega? Og af hverju segjum vi\u00f0 <em>hundra\u00f0 kr\u00f3num d\u00fdrari<\/em> en ekki <em>hundra\u00f0i kr\u00f3num d\u00fdrari<\/em>?<\/p>\n<p>\u00c9g held a\u00f0 \u00feau sem eiga \u00edslensku a\u00f0 m\u00f3\u00f0urm\u00e1li s\u00e9u yfirleitt ekki \u00ed vafa um a\u00f0 e\u00f0lilegt er a\u00f0 segja <em>\u00fea\u00f0 er n\u00f3g bens\u00edn \u00e1 b\u00edlnum<\/em> en ekki *<em>\u00fea\u00f0 er n\u00f3g<strong>t<\/strong> bens\u00edn \u00e1 b\u00edlnum<\/em>, og <em>\u00feetta er \u00fej\u00fa hundru\u00f0 \u00e1rum eldra<\/em> en ekki *<em>\u00feetta er \u00feremur hundru\u00f0um \u00e1rum eldra<\/em>. Stj\u00f6rnumerktu setningarnar eru \u00fe\u00f3 \u00fe\u00e6r sem vi\u00f0 v\u00e6ri a\u00f0 b\u00faast \u00fat fr\u00e1 almennum reglum m\u00e1lsins \u2013 l\u00fdsingaror\u00f0 f\u00e1 venjulega <em>-t<\/em>-endingu \u00ed hvorugkyni og beygjanleg t\u00f6luor\u00f0 (eins og <em>hundra\u00f0<\/em>) sambeygjast venjulega nafnor\u00f0inu sem \u00feau standa me\u00f0, sbr. <em>fj\u00f3rum kr\u00f3num d\u00fdrari<\/em>. \u00deetta eru \u00fev\u00ed undantekningar fr\u00e1 almennum reglum \u2013 undantekningar sem vi\u00f0 ver\u00f0um a\u00f0 l\u00e6ra s\u00e9rstaklega.<\/p>\n<p>Vi\u00f0 l\u00e6rum \u00feetta \u00e1reynslulaust og \u00f3me\u00f0vita\u00f0, a\u00f0 \u00fev\u00ed tilskildu a\u00f0 n\u00f3gu mikil \u00edslenska s\u00e9 \u00ed m\u00e1lumhverfi okkar til a\u00f0 vi\u00f0 heyrum d\u00e6mi um \u00feessa notkun n\u00f3gu oft til a\u00f0 \u00e1tta okkur \u00e1 henni. En vegna \u00feess a\u00f0 vi\u00f0 l\u00e6rum \u00feetta \u00f3me\u00f0vita\u00f0 og beitum kunn\u00e1ttunni sj\u00e1lfkrafa \u00e1ttum vi\u00f0 okkur ekki \u00e1 \u00fev\u00ed a\u00f0 neitt afbrig\u00f0ilegt e\u00f0a \u00f3v\u00e6nt s\u00e9 vi\u00f0 \u00feessar setningar. \u00d6\u00f0ru m\u00e1li gegnir um f\u00f3lk sem er a\u00f0 l\u00e6ra \u00edslensku sem anna\u00f0 m\u00e1l. \u00dea\u00f0 l\u00e6rir m\u00e1li\u00f0, a\u00f0 minnsta kosti framan af, a\u00f0 miklu leyti af b\u00f3kum og me\u00f0 beinni kennslu. \u00deess vegna rekst \u00fea\u00f0 \u00e1 atri\u00f0i af \u00feessu tagi og fur\u00f0ar sig \u00e1 \u00feeim \u2013 og spyr f\u00f3lk sem \u00e1 \u00edslensku a\u00f0 m\u00f3\u00f0urm\u00e1li og kemur \u00fev\u00ed af fj\u00f6llum.<\/p>\n<p>Spurningar um b\u00e6\u00f0i atri\u00f0in sem \u00e9g nefndi h\u00e9r a\u00f0 framan komu einmitt fr\u00e1 erlendri konu sem er a\u00f0 l\u00e6ra \u00edslensku og haf\u00f0i rekist \u00e1 \u00feetta og skildi ekki af hverju \u00fea\u00f0 v\u00e6ri svona. \u00deetta er gott d\u00e6mi um \u00fea\u00f0 hvernig \u00fatlendingar geta veitt okkur n\u00fdja s\u00fdn \u00e1 \u00edslenskuna \u2013 vaki\u00f0 athygli okkar \u00e1 fj\u00f6lbreytni hennar og s\u00e9rviskum, sem eru einmitt eitt af \u00fev\u00ed sem gerir hana svona skemmtilega og \u00e1hugaver\u00f0a.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00de\u00f3tt \u00e9g hafi fengist vi\u00f0 l\u00edti\u00f0 anna\u00f0 en a\u00f0 kenna og rannsaka \u00edslenskt m\u00e1l og m\u00e1lfr\u00e6\u00f0i allt fr\u00e1 1980, og \u00fear af haft af \u00fev\u00ed atvinnu \u00ed 36 \u00e1r, eru h\u00e9r alltaf a\u00f0 koma spurningar um eitthva\u00f0 \u00ed m\u00e1linu sem \u00e9g hef aldrei leitt hugann a\u00f0. Stundum tekst m\u00e9r a\u00f0 svara \u00feessum spurningum en stundum [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635],"tags":[],"class_list":["post-4337","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4337","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4337"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4337\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4338,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4337\/revisions\/4338"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4337"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4337"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4337"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}