{"id":4463,"date":"2022-09-06T08:00:04","date_gmt":"2022-09-06T08:00:04","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=4463"},"modified":"2022-09-06T15:38:47","modified_gmt":"2022-09-06T15:38:47","slug":"thetta-er-pottthett-atviksord","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2022\/09\/06\/thetta-er-pottthett-atviksord\/","title":{"rendered":"\u00deetta er pott\u00fe\u00e9tt atviksor\u00f0"},"content":{"rendered":"<p>Or\u00f0i\u00f0 <em>pott\u00fe\u00e9tt <\/em>hefur veri\u00f0 h\u00e1lfgert t\u00edskuor\u00f0 undanfarin \u00e1r. \u00cd <em>\u00cdslenskri n\u00fat\u00edmam\u00e1lsor\u00f0ab\u00f3k<\/em> er or\u00f0i\u00f0\u00a0<em>pott\u00fe\u00e9ttur\u00a0<\/em>sagt l\u00fdsingaror\u00f0 og sk\u00fdrt 'alveg traustur', og sambandi\u00f0 <em>\u00feetta er pott\u00fe\u00e9tt<\/em> er sk\u00fdrt '\u00feetta er alveg \u00f6ruggt'. \u00cd <em>\u00cdslenskri or\u00f0ab\u00f3k <\/em>eru sk\u00fdringarnar \u00fe\u00e6r s\u00f6mu en auk \u00feess er \u00fear sk\u00fdringin 'pottheldur' og \u00fea\u00f0 or\u00f0 er aftur sk\u00fdrt 'alveg vatnsheldur'. \u00cd elstu d\u00e6mum um or\u00f0i\u00f0 hefur \u00fea\u00f0 alltaf \u00feessa b\u00f3kstaflegu merkingu. \u201eSt\u00edgv\u00e9lin pott\u00fe\u00e9ttu\u201c eru augl\u00fdst \u00ed <em>Austra<\/em> 1907, og \u00ed augl\u00fdsingu \u00ed <em>M\u00e1na <\/em>1917 segir: \u201eOg b\u00e6ndur lands og b\u00faal\u00fd\u00f0ur blessar \u00fev\u00edl\u00edkt verk, \/ a\u00f0 b\u00faa til svona vatnsf\u00f6t, b\u00e6\u00f0i pott\u00fe\u00e9tt, mj\u00fak og sterk.\u201c Or\u00f0i\u00f0 var sjaldg\u00e6ft lengi framan af og er t.d. ekki a\u00f0 finna \u00ed <em>\u00cdslensk-danskri or\u00f0ab\u00f3k<\/em> fr\u00e1 1920-1924.<\/p>\n<p>En upp \u00far 1940 er fari\u00f0 a\u00f0 nota or\u00f0i\u00f0 \u00ed l\u00edkingum. \u00cd <em>V\u00edsi <\/em>1943 segir: \u201eEn a\u00f0rir hafa reynst svo \u201epott\u00fe\u00e9ttir\u201c a\u00f0 \u00fe\u00e1tttaka \u00feeirra \u00ed mi\u00f0ilsfundum hefir engan \u00e1rangur bori\u00f0.\u201c \u00cd <em>Austurlandi<\/em> sama \u00e1r segir: \u201eallt samstarf vi\u00f0 \u201evinstri\u201c mennina var h\u00e9g\u00f3mi einn, nema me\u00f0 pott\u00fe\u00e9ttum m\u00e1lefnasamningi um stj\u00f3rnarst\u00f6rf.\u201c \u00cd <em>\u00dej\u00f3\u00f0viljanum <\/em>1950 segir: \u201eHin sameiginlega bl\u00f6kk r\u00edkisstj\u00f3rnarafturhaldsins reyndist \u00feannig pott\u00fe\u00e9tt gegn \u00f6llum tilraunum til a\u00f0 umb\u00f3ta \u00e1 \u00feessu svi\u00f0i.\u201c \u00cd <em>Mj\u00f6lni <\/em>sama \u00e1r segir: \u201eSvikamyllan er \u00feannig pott\u00fe\u00e9tt.\u201c \u00cd <em>T\u00edmanum<\/em> 1951 segir: \u201eFj\u00f6gurra hjarta s\u00f6gnin, sem \u00fe\u00fa tapa\u00f0ir um daginn, var alveg pott\u00fe\u00e9tt.\u201c \u00cd \u00feessum d\u00e6mum hefur or\u00f0i\u00f0 \u00fe\u00e1 merkingu sem l\u00fdst er \u00ed or\u00f0ab\u00f3kum, \u00fe.e. 'alveg traustur, \u00f6ruggur'.<\/p>\n<p>Eftir 1950 er or\u00f0i\u00f0 fyrst og fremst nota\u00f0 \u00ed \u00feessari yfirf\u00e6r\u00f0u merkingu \u00fe\u00f3tt st\u00f6ku d\u00e6mi s\u00e9u einnig um b\u00f3kstaflegu merkinguna. \u00dea\u00f0 er samt athyglisvert a\u00f0 allt fram um 1980 er or\u00f0i\u00f0 i\u00f0ulega haft innan g\u00e6salappa \u2013 svo vir\u00f0ist sem yfirf\u00e6r\u00f0a merkingin hafi \u00fe\u00f3tt \u00f3formleg og \u00e1st\u00e6\u00f0a til a\u00f0 afsaka notkun hennar \u00e1 prenti. \u00deannig segir \u00ed <em>V\u00edsi <\/em>1958: \u201eEn \u00fe\u00f3tt samvizka Bretans kunni a\u00f0 vera \u201epott\u00fe\u00e9tt\u201c, eru \u00feeir fleiri, sem heyra en \u00feeir einir.\u201c \u00cd <em>Al\u00fe\u00fd\u00f0ubla\u00f0inu<\/em> 1961 segir: \u201eV\u00f6rn FH s\u00fdndi mj\u00f6g g\u00f3\u00f0an leik \u00ed s\u00ed\u00f0ari h\u00e1lfleik og virtist allt a\u00f0 \u201epott\u00fe\u00e9tt\u201c. \u00cd <em>\u00dej\u00f3\u00f0viljanum<\/em> 1978 segir: \u201ePers\u00f3nul\u00fdsingar sj\u00faklinganna eru allar \u201epott\u00fe\u00e9ttar\u201c fr\u00e1 ge\u00f0l\u00e6knisfr\u00e6\u00f0ilegu sj\u00f3narmi\u00f0i, a\u00f0 \u00fevi er \u00e9g best veit.\u201c<\/p>\n<p>Notkun or\u00f0sins eykst mj\u00f6g \u00e1 \u00e1ttunda \u00e1ratugnum og s\u00e9rstaklega eftir 1980. \u00de\u00e1 fara l\u00edka a\u00f0 koma fram n\u00fd tilbrig\u00f0i \u00ed notkuninni, t.d. sambandi\u00f0 <em>pott\u00fe\u00e9ttur \u00e1<\/em>. Elsta d\u00e6mi sem \u00e9g hef fundi\u00f0 um \u00fea\u00f0 er \u00ed <em>V\u00edsi <\/em>1973: \u201eRuss Kunkel er alveg pott\u00fe\u00e9ttur \u00e1 \u00fev\u00ed sem hann er a\u00f0 gera.\u201c \u00dearna merkir sambandi\u00f0 '\u00f6ruggur \u00e1, f\u00e6r \u00ed' en svol\u00edti\u00f0 anna\u00f0 tilbrig\u00f0i er \u00ed \u201eEn \u00e9g er alveg pott\u00fe\u00e9ttur \u00e1 a\u00f0 vi\u00f0 g\u00e6tum \u00fea\u00f0\u201c \u00ed <em>\u00dej\u00f3\u00f0viljanum <\/em>1976. \u00dear merkir sambandi\u00f0 'handviss um'. \u00cd samb\u00f6ndum eins og <em>pott\u00fe\u00e9tt skemmtun<\/em>, <em>pott\u00fe\u00e9tt stu\u00f0<\/em> og fleiri hli\u00f0st\u00e6\u00f0um sem algeng eru \u00ed augl\u00fdsingum merkir or\u00f0i\u00f0 '\u00f6ruggt, sem klikkar ekki', en undirliggjandi er einnig g\u00e6\u00f0amat \u2013 <em>pott\u00fe\u00e9tt stu\u00f0<\/em> merkir ekki bara '\u00f6ruggt stu\u00f0' heldur l\u00edka 'miki\u00f0 stu\u00f0'.<\/p>\n<p>En or\u00f0i\u00f0 er ekki bara l\u00fdsingaror\u00f0. \u00cd seinni t\u00ed\u00f0 er myndin <em>pott\u00fe\u00e9tt<\/em> mun oftar notu\u00f0 sem atviksor\u00f0 \u00ed merkingunni '\u00f6rugglega' e\u00f0a 'vel\u2018. Elsta d\u00e6mi sem \u00e9g hef fundi\u00f0 um \u00fea\u00f0 er \u00ed <em>\u00dej\u00f3\u00f0viljanum<\/em> 1978: \u201eA\u00f0 m\u00ednu \u00e1liti hef\u00f0i Hrafn \u00e1tt a\u00f0 endursko\u00f0a handrit sitt og leysa sumar senurnar, \u00fev\u00ed margar hverjar voru of pott\u00fe\u00e9tt skrifa\u00f0ar.\u201c \u00cd <em>Helgarp\u00f3stinum <\/em>1979 segir: \u201e\u00deetta var pott\u00fe\u00e9tt vitrun.\u201c \u00cd <em>Morgunbla\u00f0inu<\/em> 1981 segir: \u201eNei, \u00feetta er pott\u00fe\u00e9tt fi\u00f0rildi.\u201c \u00cd tveimur seinni d\u00e6munum er setningarsta\u00f0an \u00feannig a\u00f0 <em>pott\u00fe\u00e9tt<\/em> g\u00e6ti veri\u00f0 l\u00fdsingaror\u00f0, en samhengi\u00f0 s\u00fdnir a\u00f0 merkingin er \u00fearna '\u00f6rugglega' og \u00fev\u00ed um atviksor\u00f0 a\u00f0 r\u00e6\u00f0a. Tr\u00falegt er a\u00f0 d\u00e6mi \u00e1 vi\u00f0 \u00feessi, \u00fear sem setningarsta\u00f0an passar b\u00e6\u00f0i vi\u00f0 atviksor\u00f0 og l\u00fdsingaror\u00f0, s\u00e9u undirr\u00f3t breytingarinnar.<\/p>\n<p>\u00cd flj\u00f3tu brag\u00f0i s\u00fdnist m\u00e9r a\u00f0 \u00ed allt a\u00f0 tveimur \u00feri\u00f0ju n\u00fdlegra d\u00e6ma um or\u00f0myndina <em>pott\u00fe\u00e9tt<\/em> \u00e1 <em>t\u00edmarit.is<\/em> s\u00e9 um atviksor\u00f0 a\u00f0 r\u00e6\u00f0a frekar en l\u00fdsingaror\u00f0. Nokkur n\u00fdleg d\u00e6mi: \u201eN\u00fa er k\u00f3r\u00f3naveiran pott\u00fe\u00e9tt a\u00f0 koma til \u00cdslands\u201c, \u201e\u00deannig a\u00f0 \u00e1 n\u00e6sta \u00e1ri geti \u00e9g pott\u00fe\u00e9tt komist \u00ed keppnir og tryggi m\u00e9r s\u00e6ti \u00e1 leikunum\u201c, \u201eAtvinnumennska \u00ed f\u00f3tbolta hef\u00f0i pott\u00fe\u00e9tt henta\u00f0 m\u00e9r vel\u201c, \u201eJ\u00f3n Sigur\u00f0sson var pott\u00fe\u00e9tt me\u00f0 s\u00e1ras\u00f3tt eftir danskar v\u00e6ndiskonur\u201c, \u201eHann er pott\u00fe\u00e9tt lasinn, hugsar h\u00fan\u201c. \u00deetta er \u00fe\u00f3 l\u00edklega enn frekar \u00f3formlegt m\u00e1l.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Or\u00f0i\u00f0 pott\u00fe\u00e9tt hefur veri\u00f0 h\u00e1lfgert t\u00edskuor\u00f0 undanfarin \u00e1r. \u00cd \u00cdslenskri n\u00fat\u00edmam\u00e1lsor\u00f0ab\u00f3k er or\u00f0i\u00f0\u00a0pott\u00fe\u00e9ttur\u00a0sagt l\u00fdsingaror\u00f0 og sk\u00fdrt 'alveg traustur', og sambandi\u00f0 \u00feetta er pott\u00fe\u00e9tt er sk\u00fdrt '\u00feetta er alveg \u00f6ruggt'. \u00cd \u00cdslenskri or\u00f0ab\u00f3k eru sk\u00fdringarnar \u00fe\u00e6r s\u00f6mu en auk \u00feess er \u00fear sk\u00fdringin 'pottheldur' og \u00fea\u00f0 or\u00f0 er aftur sk\u00fdrt 'alveg vatnsheldur'. \u00cd elstu d\u00e6mum um [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635],"tags":[],"class_list":["post-4463","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4463","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4463"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4463\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4468,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4463\/revisions\/4468"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4463"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4463"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4463"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}