{"id":4956,"date":"2023-03-12T08:00:30","date_gmt":"2023-03-12T08:00:30","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=4956"},"modified":"2023-03-10T18:14:59","modified_gmt":"2023-03-10T18:14:59","slug":"aukinheldur","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2023\/03\/12\/aukinheldur\/","title":{"rendered":"Aukinheldur"},"content":{"rendered":"<p>\u00cd g\u00e6r <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/groups\/malspjall\/posts\/1103324901061581?__cft__%5b0%5d=AZVqteW691IsrwsJLDg0YdIiomn8bsVAfPF7GTEAsZsVj-86BDHwS8ohLLans4YzHcOf0s0tH8oUu64kWZpscCSS8kH4OGq0HNVFBYxa6Da-dbdSuehEPgC1dSRSSYSl0Xw-w5zJY1VC7-qTJWHj6lVg&amp;__tn__=-UK-R\"><strong>vakti<\/strong><\/a> Gu\u00f0mundur Andri Thorsson m\u00e1ls \u00e1 \u00fev\u00ed h\u00e9r a\u00f0 atviksor\u00f0i\u00f0 <em>aukinheldur <\/em>sem Halld\u00f3r Laxness nota\u00f0i i\u00f0ulega \u00ed merkingunni 'hva\u00f0 \u00fe\u00e1' og er gefi\u00f0 upp \u00ed \u00feeirri merkingu einni \u00ed <em>\u00cdslenskri or\u00f0ab\u00f3k<\/em> er n\u00fana oftast nota\u00f0 \u00ed merkingunni 'auk \u00feess' og s\u00fa merking ein er <a href=\"https:\/\/islenskordabok.arnastofnun.is\/ord\/3813?fbclid=IwAR0af0jjZ2UsOXHMh9F8au_cx40reoX0YyJLefLZEPPSyk3h9P2U8PcIObg\">gefin upp<\/a> \u00ed <em>\u00cdslenskri n\u00fat\u00edmam\u00e1lsor\u00f0ab\u00f3k<\/em>. Elsta d\u00e6mi\u00f0 um \u00feetta samband er \u00ed br\u00e9fi fr\u00e1 1569: \u201eEn eg gaf og gef \u00fear sodan svar upp a um fyrr greinda iord at auckin helldur mun eg skial hafa fyrir heni at eg hef alldri heyrt \u00feess gettit at hun nockun tima hafi komit i eign mins faudurs.\u201c \u00dearna er er merkingin sennilega 'hva\u00f0 \u00fe\u00e1' \u2013 \u00feetta vir\u00f0ist merkja eitthva\u00f0 \u00ed \u00e1tt vi\u00f0 '\u00e9g hef aldrei heyrt \u00feess geti\u00f0 a\u00f0 j\u00f6r\u00f0in hafi komist \u00ed eigu f\u00f6\u00f0ur m\u00edns, hva\u00f0 \u00fe\u00e1 a\u00f0 \u00e9g hafi skjal fyrir henni'.<\/p>\n<p>Sama merking kemur fram \u00ed \u00e6vis\u00f6gu Eir\u00edks \u00e1 Br\u00fanum fr\u00e1 seinustu \u00e1ratugum 19. aldar: \u201e\u00fea\u00f0 er ekkert l\u00e1ti\u00f0 gj\u00f6ra \u00fati vi\u00f0, hvorki sumar n\u00e9 vetur, ekki svo miki\u00f0 sem a\u00f0 mj\u00f3lka k\u00fdr, b\u00e6ndur og prestar gj\u00f6ra \u00fea\u00f0 sj\u00e1lfir, biskupinn aukin heldur a\u00f0rir.\u201c Sama m\u00e1li gegnir um elsta d\u00e6mi \u00e1 <em>t\u00edmarit.is<\/em>, \u00ed <em>Fjallkonunni <\/em>1907: \u201eH\u00e9r eru s\u00f3knirnar svo st\u00f3rar og vegalengdirnar svo miklar, \u00e1r og a\u00f0rar torf\u00e6rur svo margar a\u00f0 \u00fea\u00f0 er alveg \u00f3gj\u00f6rningur fr\u00e1 fj\u00f6lda af b\u00e6jum \u00ed skammdegi og har\u00f0vi\u00f0rum vetrart\u00edmans fyrir fullor\u00f0i\u00f0 f\u00f3lk, aukin heldur fyrir b\u00f6rn a\u00f0 s\u00e6kja kirkja nema svo sem einu sinni \u00e1 vetri e\u00f0a tvisvar.\u201c \u00cd <em>\u00cdslenzkri setningafr\u00e6\u00f0i <\/em>Jakobs J\u00f3h. Sm\u00e1ra fr\u00e1 1920 segir: \u201eka\u00f0allinn var ekki fa\u00f0mur \u00e1 lengd, aukinheldur meira (=hva\u00f0 \u00fe\u00e1 meira)\u201c.<\/p>\n<p>\u00dea\u00f0 er athyglisvert a\u00f0 Jakobi finnst \u00e1st\u00e6\u00f0a til a\u00f0 sk\u00fdra <em>aukinheldur <\/em>sem bendir til \u00feess a\u00f0 \u00fea\u00f0 hafi ekki veri\u00f0 algengt og merkingin \u00e1 reiki \u2013 h\u00fan vir\u00f0ist \u00f6nnur \u00ed <em>Fram<\/em> 1917: \u201e\u00dearna misskilur h\u00f6f. v\u00edst or\u00f0in kleif og gj\u00f6gur. Hann l\u00e6tur \u00feau b\u00e6\u00f0i \u00fe\u00fd\u00f0a l\u00e6g\u00f0 e\u00f0a slakka \u00ed landinu, en hvorttveggja er einmitt upph\u00e6kka\u00f0 land. Or\u00f0i\u00f0 \u00bbgj\u00f6gur,\u00ab l\u00e6tur h\u00f6f. aukin heldur \u00fe\u00fd\u00f0a \u00bbgj\u00e1.\u00ab.\u201c H\u00e9r ver\u00f0ur ekki betur s\u00e9\u00f0 en \u00feetta merki 'auk \u00feess'. \u00cd <em>\u00cdslensk-danskri or\u00f0ab\u00f3k<\/em> fr\u00e1 1920-1924 stendur vi\u00f0 or\u00f0i\u00f0 <em>aukin<\/em>: \u201eadv. i Forb. <em>aukin heldur<\/em> (pop.) = <em>auk heldur<\/em>.\u201c Skammst\u00f6funin <em>pop.<\/em> merkir 'popul\u00e6r', \u00fe.e. \u00f3formlegt m\u00e1l. \u00dea\u00f0 er ekki fyrr en upp \u00far 1940 sem fari\u00f0 er a\u00f0 nota or\u00f0i\u00f0 eitthva\u00f0 \u00ed riti, hugsanlega fyrir \u00e1hrif fr\u00e1 Halld\u00f3ri Laxness sem nota\u00f0i \u00fea\u00f0 fyrst \u00ed <em>Heimslj\u00f3si<\/em>.<\/p>\n<p>Or\u00f0i\u00f0 var \u00fe\u00f3 frekar sjaldg\u00e6ft fram um 1980 en t\u00f3k \u00fe\u00e1 mikinn kipp og hefur veri\u00f0 mj\u00f6g algengt s\u00ed\u00f0ustu 30 \u00e1r \u2013 20 sinnum algengara \u00e1 <em>t\u00edmarit.is <\/em>\u00e1ratuginn 2000-2009 en \u00e1ratuginn 1970-1979. \u00deetta vir\u00f0ist \u00fe\u00f3 vera fyrst og fremst ritm\u00e1lsor\u00f0 \u2013 samkv\u00e6mt <em>Risam\u00e1lheildinni <\/em>er \u00fea\u00f0 margfalt sjaldg\u00e6fara \u00e1 samf\u00e9lagsmi\u00f0lum sem endurspegla \u00f3formlegt m\u00e1l. Framan af var \u00fea\u00f0 yfirleitt skrifa\u00f0 \u00ed tvennu lagi \u00ed samr\u00e6mi vi\u00f0 uppruna en \u00fea\u00f0 er e.t.v. l\u00edka fyrir \u00e1hrif fr\u00e1 Halld\u00f3ri Laxness sem or\u00f0i\u00f0 er oftast skrifa\u00f0 \u00ed einu lagi eftir 1940 \u00fe\u00f3tt nokku\u00f0 s\u00e9 einnig um \u00fea\u00f0 alveg fram undir \u00feetta a\u00f0 skrifa\u00f0 s\u00e9 <em>aukin heldur<\/em>. B\u00e1\u00f0ar merkingarnar eru l\u00edka algengar framan af en eftir \u00fev\u00ed sem l\u00ed\u00f0ur \u00e1 \u00f6ldina n\u00e6r merkingin 'auk \u00feess' yfirh\u00f6ndinni og er n\u00e6r einh\u00f6f\u00f0 s\u00ed\u00f0ustu \u00e1ratugina.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00cd g\u00e6r vakti Gu\u00f0mundur Andri Thorsson m\u00e1ls \u00e1 \u00fev\u00ed h\u00e9r a\u00f0 atviksor\u00f0i\u00f0 aukinheldur sem Halld\u00f3r Laxness nota\u00f0i i\u00f0ulega \u00ed merkingunni 'hva\u00f0 \u00fe\u00e1' og er gefi\u00f0 upp \u00ed \u00feeirri merkingu einni \u00ed \u00cdslenskri or\u00f0ab\u00f3k er n\u00fana oftast nota\u00f0 \u00ed merkingunni 'auk \u00feess' og s\u00fa merking ein er gefin upp \u00ed \u00cdslenskri n\u00fat\u00edmam\u00e1lsor\u00f0ab\u00f3k. Elsta d\u00e6mi\u00f0 um \u00feetta [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635],"tags":[],"class_list":["post-4956","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4956","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=4956"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4956\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4957,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/4956\/revisions\/4957"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=4956"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=4956"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=4956"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}