{"id":5317,"date":"2023-07-30T13:44:28","date_gmt":"2023-07-30T13:44:28","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=5317"},"modified":"2023-07-30T13:47:01","modified_gmt":"2023-07-30T13:47:01","slug":"ad-na-a","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2023\/07\/30\/ad-na-a\/","title":{"rendered":"A\u00f0 n\u00e1 \u00e1"},"content":{"rendered":"<p>Fyrr \u00ed dag var h\u00e9r spurt: \u201eHva\u00f0an kemur or\u00f0alagi\u00f0 a\u00f0 <em>n\u00e1 \u00e1<\/em> &lt;<em>einhverjum<\/em>&gt; \u00ed merkingunni a\u00f0 <em>n\u00e1 \u00ed vi\u00f0komandi<\/em> (t.d. \u00ed s\u00edma)? Hver er hugsunin? Er bl\u00e6brig\u00f0amunur m.v. \u00fea\u00f0 s\u00ed\u00f0arnefnda e\u00f0a er merkingin n\u00e1kv\u00e6mlega s\u00fa sama?\u201c \u00cd sv\u00f6rum hefur komi\u00f0 fram a\u00f0 sumum finnst e\u00f0lilegra a\u00f0 nota \u00feolfall, <em>n\u00e1 \u00e1 einhvern<\/em>, nefnt hefur veri\u00f0 a\u00f0 \u00feetta g\u00e6ti veri\u00f0 landshlutabundi\u00f0, og svol\u00edti\u00f0 mismunandi sko\u00f0anir um merkingarmun hafa komi\u00f0 fram. M\u00e9r fannst \u00fev\u00ed \u00f3maksins vert a\u00f0 sko\u00f0a \u00feetta n\u00e1nar og komst a\u00f0 \u00fev\u00ed a\u00f0 \u00feetta or\u00f0alag vir\u00f0ist ekki vera gamalt \u00ed m\u00e1linu. \u00cd elsta d\u00e6minu sem \u00e9g finn um \u00fea\u00f0, \u00ed <em>Morgunbla\u00f0inu <\/em>1955, er nota\u00f0 \u00feolfall: \u201eHeyr\u00f0um vi\u00f0 s\u00ed\u00f0an ekki fr\u00e1 honum \u00ed hart n\u00e6r 30 t\u00edma, \u00fer\u00e1tt fyrir tilraunir okkar um a\u00f0 n\u00e1 \u00e1 hann.\u201c<\/p>\n<p>Tv\u00f6 n\u00e6stu d\u00e6min eru \u00far <em>N\u00fdjum vikut\u00ed\u00f0indum<\/em>, \u00fea\u00f0 fyrra fr\u00e1 1967: \u201eLoksins sag\u00f0i hann: \u201e\u00c9g vil l\u00edka gjarnan n\u00e1 \u00e1 hana, og \u00e9g veit engu meira en \u00fei\u00f0, hvar h\u00fan er ni\u00f0ur komin.\u201c\u201c Hitt d\u00e6mi\u00f0 er fr\u00e1 1971: \u201eVi\u00f0 getum a\u00f0eins lofa\u00f0 forsj\u00f3nina fyrir a\u00f0 vi\u00f0 skyldum n\u00e1 \u00e1 honum \u00e1\u00f0ur en hann kom henni \u00ed framkv\u00e6md.\u201c \u00cd <em>Degi <\/em>1987 segir: \u201e\u00dea\u00f0 getur reynst erfitt a\u00f0 n\u00e1 \u00e1 honum og Dagur hefur fundi\u00f0 fyrir \u00fev\u00ed eins og a\u00f0rir.\u201c En annars fer \u00feetta or\u00f0alag ekki a\u00f0 sj\u00e1st fyrr en eftir aldam\u00f3t. \u00cd <em>V\u00edkurfr\u00e9ttum <\/em>2001 segir: \u201eHelga Hr\u00f6nn \u00de\u00f3rhallsd\u00f3ttir, h\u00fa\u00f0sj\u00fakd\u00f3mal\u00e6knir hefur veri\u00f0 me\u00f0 stofu \u00fear s\u00ed\u00f0ustu \u00e1r en h\u00e6gt er a\u00f0 n\u00e1 \u00e1 hana \u00e1 fimmtud\u00f6gum.\u201c Fj\u00f6lda d\u00e6ma m\u00e1 svo finna um \u00feetta samband fr\u00e1 s\u00ed\u00f0ustu tveimur \u00e1ratugum, \u00e1 <em>t\u00edmarit.is<\/em> og \u00ed <em>Risam\u00e1lheildinni<\/em>.<\/p>\n<p>Eins og d\u00e6min h\u00e9r a\u00f0 framan s\u00fdna er \u00fdmist nota\u00f0 \u00feolfall e\u00f0a \u00fe\u00e1gufall me\u00f0 <em>n\u00e1 \u00e1<\/em>. \u00deolfalli\u00f0 er \u00fe\u00f3 miklu algengara og \u00ed raun alveg yfirgn\u00e6fandi nema \u00ed elstu d\u00e6munum. Hugsanlega er \u00fe\u00f3 einhver f\u00f3tur fyrir \u00fev\u00ed a\u00f0 landshlutamunur s\u00e9 \u00e1 fallnotkun \u00ed \u00feessu sambandi \u2013 a.m.k. eru flest n\u00fdleg d\u00e6mi um \u00fe\u00e1gufalli\u00f0 \u00far bla\u00f0inu <em>Nor\u00f0ursl\u00f3\u00f0 <\/em>sem er gefi\u00f0 \u00fat \u00e1 Dalv\u00edk. \u00dea\u00f0 er lj\u00f3st a\u00f0 merkingin getur veri\u00f0 b\u00e6\u00f0i 'n\u00e1 sambandi vi\u00f0' (\u00ed s\u00edma e\u00f0a t\u00f6lvup\u00f3sti) og 'hitta' (\u00ed raunheimum). Merkingarmunurinn \u00e1 <em>n\u00e1 \u00e1<\/em> og <em>n\u00e1 \u00ed<\/em> er \u00f3lj\u00f3s og ekki mikill, en m\u00e9r finnst \u00fe\u00f3 <em>n\u00e1 \u00e1<\/em> oft v\u00edsa til \u00feess a\u00f0 \u00fea\u00f0 s\u00e9 erfitt e\u00f0a tilviljun a\u00f0 komast \u00ed t\u00e6ri vi\u00f0 f\u00f3lk, og jafnvel a\u00f0 \u00fea\u00f0 hafi reynt a\u00f0 koma s\u00e9r undan \u00fev\u00ed a\u00f0 l\u00e1ta n\u00e1 sambandi vi\u00f0 sig. En \u00feetta er alls ekki algilt.<\/p>\n<p>\u00c9g get hins vegar ekki svara\u00f0 \u00fev\u00ed hvernig \u00feetta er tilkomi\u00f0. Ef eing\u00f6ngu v\u00e6ri nota\u00f0 \u00fe\u00e1gufall m\u00e6tti \u00edmynda s\u00e9r a\u00f0 \u00feetta v\u00e6ri stytting \u00far <em>n\u00e1 t\u00f6kum \u00e1 <\/em>e\u00f0a eitthva\u00f0 sl\u00edkt, en \u00fea\u00f0 g\u00e6ti ekki sk\u00fdrt \u00feolfalli\u00f0. Hugsanlega skiptir l\u00edka m\u00e1li a\u00f0 <em>n\u00e1 \u00ed<\/em> er miklu margr\u00e6\u00f0ara samband \u2013 \u00fea\u00f0 merkir ekki bara 'n\u00e1 sambandi vi\u00f0', heldur l\u00edka 's\u00e6kja'. \u00deannig getur <em>\u00e9g n\u00e1\u00f0i \u00ed H\u00f6nnu \u00ed g\u00e6r <\/em>b\u00e6\u00f0i merkt '\u00e9g n\u00e1\u00f0i sambandi vi\u00f0 H\u00f6nnu' og '\u00e9g s\u00f3tti H\u00f6nnu'. \u00deetta getur l\u00edka merkt 'koma h\u00f6ndum yfir, hreppa' \u2013 <em>\u00e9g n\u00e1\u00f0i \u00ed s\u00ed\u00f0asta jakkann \u00e1 \u00fats\u00f6lunni<\/em>. Aftur \u00e1 m\u00f3ti getur <em>n\u00e1 \u00e1<\/em> varla merkt anna\u00f0 en 'n\u00e1 sambandi vi\u00f0', anna\u00f0hvort rafr\u00e6nt e\u00f0a \u00ed raunheimum, og er \u00ed \u00feeim skilningi \u201esk\u00fdrara\u201c en <em>n\u00e1 \u00ed<\/em>. \u00deetta er samt bara tilg\u00e1ta, en hitt er lj\u00f3st a\u00f0 <em>n\u00e1 \u00e1<\/em> er fremur n\u00fdtilkomi\u00f0 og f\u00e6rist \u00ed v\u00f6xt.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Fyrr \u00ed dag var h\u00e9r spurt: \u201eHva\u00f0an kemur or\u00f0alagi\u00f0 a\u00f0 n\u00e1 \u00e1 &lt;einhverjum&gt; \u00ed merkingunni a\u00f0 n\u00e1 \u00ed vi\u00f0komandi (t.d. \u00ed s\u00edma)? Hver er hugsunin? Er bl\u00e6brig\u00f0amunur m.v. \u00fea\u00f0 s\u00ed\u00f0arnefnda e\u00f0a er merkingin n\u00e1kv\u00e6mlega s\u00fa sama?\u201c \u00cd sv\u00f6rum hefur komi\u00f0 fram a\u00f0 sumum finnst e\u00f0lilegra a\u00f0 nota \u00feolfall, n\u00e1 \u00e1 einhvern, nefnt hefur veri\u00f0 a\u00f0 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635],"tags":[],"class_list":["post-5317","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5317","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=5317"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5317\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":5319,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/5317\/revisions\/5319"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=5317"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=5317"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=5317"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}