{"id":6870,"date":"2024-09-29T16:52:47","date_gmt":"2024-09-29T16:52:47","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=6870"},"modified":"2024-09-29T16:52:47","modified_gmt":"2024-09-29T16:52:47","slug":"folkid-talar-vel-um-hvert-annad","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2024\/09\/29\/folkid-talar-vel-um-hvert-annad\/","title":{"rendered":"F\u00f3lki\u00f0 talar vel um hvert anna\u00f0"},"content":{"rendered":"<p>Or\u00f0i\u00f0 <em>f\u00f3lk <\/em>er a\u00f0 \u00fev\u00ed leyti s\u00e9rkennilegt a\u00f0 \u00fea\u00f0 hefur eint\u00f6luform en fleirt\u00f6lumerkingu. \u00deetta veldur stundum vandkv\u00e6\u00f0um, t.d. \u00feegar or\u00f0i\u00f0 er nota\u00f0 me\u00f0 gagnverkandi fornafninu <em>hvert<\/em>\/<em>hvort<\/em> <em>anna\u00f0<\/em>. \u00cd <em>M\u00e1lfarsbankanum <\/em><a href=\"https:\/\/malfar.arnastofnun.is\/grein\/72103\">segir<\/a>: \u201eEkki er h\u00e6gt a\u00f0 nota hvorugkynsmyndirnar <em>hvert<\/em> og <em>hvort<\/em> um hvorugkynsor\u00f0 sem eru eint\u00f6lubundin, t.d. <strong>f\u00f3lk<\/strong>. <em>F\u00f3lki\u00f0 er hva\u00f0 \u00f6\u00f0ru vitlausara, f\u00f3lki\u00f0 lemur hva\u00f0 anna\u00f0 <\/em>[\u2026]<em>.<\/em>\u201c \u00deetta r\u00edmar vi\u00f0 \u00fea\u00f0 sem segir \u00ed kverinu <em>G\u00e6tum tungunnar<\/em> fr\u00e1 1984: \u201e<em>Sagt var: <\/em>F\u00f3lki\u00f0 \u00ed dalnum tala\u00f0i vel hvert um anna\u00f0. R\u00c9TT V\u00c6RI: F\u00f3lki\u00f0 \u2026 tala\u00f0i vel <em>hva\u00f0 um anna\u00f0<\/em>.\u201c En ef m\u00e1lsta\u00f0linum er fylgt \u00fat \u00ed \u00e6sar er \u00ed raun og veru alls ekki h\u00e6gt a\u00f0 nota gagnverkandi fornafn me\u00f0 or\u00f0inu <em>f\u00f3lk<\/em> \u2013 hvorki <em>hvert anna\u00f0 <\/em>n\u00e9 <em>hva\u00f0 anna\u00f0<\/em>.<\/p>\n<p>\u00c1st\u00e6\u00f0an er s\u00fa a\u00f0 \u00feetta samband krefst \u00feess a\u00f0 h\u00e6gt s\u00e9 a\u00f0 brj\u00f3ta frumlagi\u00f0 upp \u00ed einstaklinga sem hver um sig gerir \u00fea\u00f0 sem \u00ed s\u00f6gninni felst vi\u00f0 hina einstaklingana sem v\u00edsa\u00f0 er til. \u00deannig merkir <em>b\u00f6rnin str\u00edddu hvert \u00f6\u00f0ru '<\/em>s\u00e9rhvert barn str\u00edddi hinum b\u00f6rnunum' (t.d. J\u00f3n str\u00edddi Gunnu og Siggu og Gunna str\u00edddi J\u00f3ni og Siggu og Sigga str\u00edddi J\u00f3ni og Gunnu). Eintalan <em>hvert <\/em>v\u00edsar \u00fe\u00e1 til hvers einstaks barns. En \u00feetta er auglj\u00f3slega ekki h\u00e6gt a\u00f0 gera vi\u00f0 <em>f\u00f3lki\u00f0<\/em> <em>str\u00edddi hva\u00f0 \u00f6\u00f0ru <\/em>\u2013 \u00fea\u00f0 er ekki h\u00e6gt a\u00f0 brj\u00f3ta or\u00f0i\u00f0 <em>f\u00f3lki\u00f0 <\/em>\u00e1 sama h\u00e1tt upp \u00ed einstaklinga sem eintalan <em>hva\u00f0 <\/em>geti v\u00edsa\u00f0 til. \u00deess vegna hl\u00fdtur <em>hva\u00f0 <\/em>a\u00f0 v\u00edsa til alls \u00feess mengis sem felst \u00ed or\u00f0inu <em>f\u00f3lki\u00f0 <\/em>og \u00fear me\u00f0 merkir \u00feetta a\u00f0 f\u00f3lk hafi l\u00edka str\u00edtt sj\u00e1lfu s\u00e9r \u2013 sem er auglj\u00f3slega ekki \u00fea\u00f0 sem \u00e1tt er vi\u00f0.<\/p>\n<p>\u00dea\u00f0 er \u00fev\u00ed merkingarlega \u00f3e\u00f0lilegt a\u00f0 <em>hva\u00f0 <\/em>v\u00edsi til <em>f\u00f3lki\u00f0 <\/em>\u00ed setningu eins og <em>f\u00f3lki\u00f0 str\u00edddi hva\u00f0 \u00f6\u00f0ru <\/em>og \u00fea\u00f0 \u00fe\u00fd\u00f0ir a\u00f0 m\u00e1lfr\u00e6\u00f0ileg v\u00edsun er \u00fatiloku\u00f0 \u00fearna vegna \u00feess a\u00f0 <em>hva\u00f0 <\/em>hefur ekkert anna\u00f0 hvorugkynsor\u00f0 a\u00f0 v\u00edsa til. En v\u00edsun fornafna er ekki alltaf m\u00e1lfr\u00e6\u00f0ileg, til tiltekinna or\u00f0a \u00ed setningarlegu umhverfi \u00feeirra \u2013 h\u00fan getur l\u00edka veri\u00f0 merkingarleg, \u00fat fyrir m\u00e1li\u00f0 og beint til \u00feeirra sem veri\u00f0 er a\u00f0 tala um. \u00cd \u00feessu tilviki er e\u00f0lilegt a\u00f0 l\u00edta svo \u00e1 a\u00f0 v\u00edsunin \u00ed <em>hva\u00f0 <\/em>s\u00e9 merkingarleg \u2013 v\u00edsa\u00f0 s\u00e9 til hvers einstaklings \u00ed <strong>h\u00f3pi<\/strong> f\u00f3lksins en ekki til <strong>or\u00f0sins <\/strong><em>f\u00f3lk<\/em>. En vegna \u00feess a\u00f0 <em>hva\u00f0 <\/em>v\u00edsar yfirleitt ekki til f\u00f3lks heldur til hluta, hugmynda og annarra \u00f3hlutst\u00e6\u00f0ra fyrirb\u00e6ra liggur beinast vi\u00f0 a\u00f0 nota myndina <em>hvert <\/em>og segja <em>f\u00f3lki\u00f0 str\u00edddi hvert \u00f6\u00f0ru<\/em>.<\/p>\n<p>Hva\u00f0 sem \u00feessu l\u00ed\u00f0ur er lj\u00f3st a\u00f0 \u00fea\u00f0 er l\u00f6ng hef\u00f0 fyrir \u00fev\u00ed a\u00f0 nota <em>hvert anna\u00f0<\/em> me\u00f0 <em>f\u00f3lk<\/em>. \u00cd <em>F\u00e1lkanum <\/em>1941 segir: \u201ekvenf\u00f3lki\u00f0 sag\u00f0i kanske meira um hvert anna\u00f0 en \u00fea\u00f0 vissi.\u201c \u00cd <em>V\u00edsi <\/em>1941 segir: \u201ef\u00f3lki\u00f0 datt eins og hr\u00e1vi\u00f0i um hvert anna\u00f0.\u201c \u00cd <em>Heimilisritinu <\/em>1943 segir: \u201ef\u00f3lk sem talar \u00f3l\u00edk tungum\u00e1l, tr\u00fair flj\u00f3tlega hinu versta hvert um anna\u00f0.\u201c \u00cd <em>B\u00e6jarbla\u00f0inu <\/em>1953 segir: \u201eSamstarfsf\u00f3lki fer ekki vel a\u00f0 bera \u00fat s\u00f6gur hvert um anna\u00f0.\u201c \u00cd <em>Morgunbla\u00f0inu <\/em>1956 segir: \u201eRuddist f\u00f3lk hvert um anna\u00f0 me\u00f0 \u00f3pum og l\u00e1tum.\u201c \u00dea\u00f0 er lj\u00f3st a\u00f0 <em>hvert anna\u00f0 <\/em>er margfalt algengara me\u00f0 <em>f\u00f3lk <\/em>en <em>hva\u00f0 anna\u00f0<\/em>, einkum \u00e1 \u00feessari \u00f6ld \u2013 og me\u00f0 forsetningum eins og <em>um <\/em>og <em>vi\u00f0<\/em> er r\u00f6\u00f0in &lt;forsetning&gt; <em>hvert anna\u00f0<\/em> algengari en <em>hvert <\/em>&lt;forsetning&gt; <em>anna\u00f0<\/em>.<\/p>\n<p>\u00cd <em>G\u00e6tum tungunnar <\/em>er l\u00edka a\u00f0 finna anna\u00f0 d\u00e6mi um gagnverkandi fornafn me\u00f0 <em>f\u00f3lk<\/em>: \u201e<em>Sagt var: <\/em>F\u00f3lkinu \u00feykir v\u00e6nt hvert um anna\u00f0. R\u00c9TT V\u00c6RI: F\u00f3lkinu \u00feykir v\u00e6nt <em>hverju <\/em>um anna\u00f0.\u201c \u00dearna er vitanlega veri\u00f0 a\u00f0 lei\u00f0r\u00e9tta falli\u00f0 en ekki ver\u00f0ur betur s\u00e9\u00f0 en \u00feetta s\u00e9 alveg hli\u00f0st\u00e6tt vi\u00f0 <em>f\u00f3lki\u00f0 tala\u00f0i vel hvert um anna\u00f0<\/em> sem er tali\u00f0 rangt. Vissulega eru til tv\u00e6r myndir, <em>hva\u00f0 <\/em>og <em>hvert<\/em>, \u00ed nefnifalli og \u00feolfalli en \u00ed \u00fe\u00e1gufalli a\u00f0eins ein, <em>hverju<\/em> \u2013 en ef h\u00e6gt er a\u00f0 v\u00edsa til <em>f\u00f3lkinu <\/em>me\u00f0 myndinni <em>hverju <\/em>s\u00e9 \u00e9g ekki hvers vegna ekki \u00e6tti a\u00f0 vera h\u00e6gt a\u00f0 v\u00edsa til <em>f\u00f3lki\u00f0<\/em> me\u00f0 myndinni <em>hvert<\/em>. Vegna langrar hef\u00f0ar er au\u00f0vita\u00f0 r\u00e9tt m\u00e1l a\u00f0 nota <em>hva\u00f0 anna\u00f0<\/em> me\u00f0 <em>f\u00f3lk <\/em>\u00fe\u00f3tt \u00fea\u00f0 s\u00e9 \u00ed raun ekki \u201er\u00f6kr\u00e9tt\u201c, en \u00fea\u00f0 er ekki s\u00ed\u00f0ur r\u00e9tt \u2013 og \u00ed raun mun e\u00f0lilegra \u2013 a\u00f0 nota <em>hvert anna\u00f0<\/em>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Or\u00f0i\u00f0 f\u00f3lk er a\u00f0 \u00fev\u00ed leyti s\u00e9rkennilegt a\u00f0 \u00fea\u00f0 hefur eint\u00f6luform en fleirt\u00f6lumerkingu. \u00deetta veldur stundum vandkv\u00e6\u00f0um, t.d. \u00feegar or\u00f0i\u00f0 er nota\u00f0 me\u00f0 gagnverkandi fornafninu hvert\/hvort anna\u00f0. \u00cd M\u00e1lfarsbankanum segir: \u201eEkki er h\u00e6gt a\u00f0 nota hvorugkynsmyndirnar hvert og hvort um hvorugkynsor\u00f0 sem eru eint\u00f6lubundin, t.d. f\u00f3lk. F\u00f3lki\u00f0 er hva\u00f0 \u00f6\u00f0ru vitlausara, f\u00f3lki\u00f0 lemur hva\u00f0 anna\u00f0 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635],"tags":[],"class_list":["post-6870","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6870","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6870"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6870\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6871,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6870\/revisions\/6871"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6870"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6870"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6870"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}