{"id":6872,"date":"2024-09-29T22:35:22","date_gmt":"2024-09-29T22:35:22","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=6872"},"modified":"2024-09-29T22:35:22","modified_gmt":"2024-09-29T22:35:22","slug":"therun-og-theringar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2024\/09\/29\/therun-og-theringar\/","title":{"rendered":"\u00de\u00e9run og \u00fe\u00e9ringar"},"content":{"rendered":"<p>H\u00e9r var spurt \u00ed dag hvort or\u00f0i\u00f0 <em>\u00fe\u00e9run <\/em>v\u00e6ri ekki til \u2013 sem \u00fea\u00f0 er vissulega.\u00a0 Hins vegar vandist \u00e9g \u00fev\u00ed a\u00f0 kalla \u00feetta fyrirb\u00e6ri <em>\u00fe\u00e9ringar <\/em>\u2013 \u00ed fleirt\u00f6lu eins og algengast er. Eint\u00f6lunni <em>\u00fe\u00e9ring<\/em> breg\u00f0ur a\u00f0 v\u00edsu fyrir en er s\u00e1rasjaldg\u00e6f. Elsta <a href=\"https:\/\/ritmalssafn.arnastofnun.is\/daemi\/606755\">d\u00e6mi<\/a> um <em>\u00fe\u00e9ringar <\/em>\u00ed <em>Ritm\u00e1lssafni <\/em>\u00c1rnastofnunar er fr\u00e1 1854, en elsta d\u00e6mi\u00f0 \u00e1 <em>t\u00edmarit.is <\/em>er fr\u00e1 1886. Or\u00f0i\u00f0 <em>\u00fe\u00e9run <\/em>er yngra \u2013 elsta (og raunar eina) <a href=\"https:\/\/ritmalssafn.arnastofnun.is\/daemi\/606761\">d\u00e6mi<\/a> um \u00fea\u00f0 \u00ed <em>Ritm\u00e1lssafni <\/em>\u00c1rnastofnunar er fr\u00e1 \u00d3lafi Dav\u00ed\u00f0ssyni og v\u00e6ntanlega s\u00ed\u00f0an kringum 1900, en elsta d\u00e6mi \u00e1 <em>t\u00edmarit.is <\/em>er fr\u00e1 1919. Fyrrnefnda or\u00f0i\u00f0 var lengst af mun algengara, en \u00ed <em>Risam\u00e1lheildinni <\/em>eru d\u00e6mi um or\u00f0in \u00e1l\u00edka m\u00f6rg. \u00d6fugt vi\u00f0 <em>\u00fe\u00e9ringar <\/em>er <em>\u00fe\u00e9run <\/em>langoftast h\u00f6f\u00f0 \u00ed eint\u00f6lu \u00fe\u00f3tt fleirtalan s\u00e9 einnig stundum notu\u00f0.<\/p>\n<p>Vi\u00f0skeytin <em>-ing<\/em> og <em>-un<\/em> eru b\u00e6\u00f0i virk til n\u00fdmyndunar \u00ed m\u00e1linu og hafa u.\u00fe.b. sama hlutverk \u2013 a\u00f0 b\u00faa til verkna\u00f0arnafnor\u00f0 af s\u00f6gn. <em>X+ing<\/em> og <em>X+un <\/em>merkir hvort tveggja '\u00fea\u00f0 a\u00f0 gera X', \u00feannig a\u00f0 b\u00e6\u00f0i <em>\u00fe\u00e9ring<\/em>(<em>ar<\/em>) og <em>\u00fe\u00e9run<\/em> merkir '\u00fea\u00f0 a\u00f0 \u00fe\u00e9ra'. \u00dea\u00f0 er nokku\u00f0 um sl\u00edkar tv\u00edmyndir \u00ed m\u00e1linu \u2013 stundum \u00ed s\u00f6mu merkingu en stundum hefur merking <em>-ing-<\/em>or\u00f0sins breyst. B\u00e6\u00f0i <em>\u00fe\u00e9ring<\/em>(<em>ar<\/em>) og <em>\u00fe\u00e9run<\/em> eru \u00fev\u00ed e\u00f0lileg og r\u00e9tt myndu\u00f0 or\u00f0. Ein \u00e1st\u00e6\u00f0a \u00feess a\u00f0 s\u00ed\u00f0arnefnda or\u00f0i\u00f0 er hlutfallslega meira nota\u00f0 \u00e1 s\u00ed\u00f0ustu \u00e1ratugum g\u00e6ti veri\u00f0 s\u00fa a\u00f0 oft er tala\u00f0 um <em>\u00fe\u00e9run<\/em> og <em>\u00fe\u00faun<\/em> \u00ed s\u00f6mu andr\u00e1 og f\u00f3lki finnist \u00fev\u00ed e\u00f0lilegt a\u00f0 nota sama vi\u00f0skeyti\u00f0, frekar en tala um <em>\u00fe\u00e9ringar <\/em>og <em>\u00fe\u00faun<\/em> \u2013 myndin <em>\u00fe\u00faing<\/em> er varla til, \u00fe\u00f3tt eitt d\u00e6mi um hana megi finna \u00e1 <em>t\u00edmarit.is<\/em>.<\/p>\n<p>En \u00fdmis vandi gat fylgt \u00fe\u00e9ringum. \u00cd <em>M\u00e1lfarsbankanum <\/em><a href=\"https:\/\/malfar.arnastofnun.is\/grein\/72054\">segir<\/a>: \u201eS\u00f6gn, sem me\u00f0 fornafninu stendur, er \u00e1vallt \u00ed fleirt\u00f6lu. <em>\u00de\u00e9r ver\u00f0i\u00f0 a\u00f0 koma seinna, J\u00f3n.<\/em> Hins vegar er sagnfylling (l\u00fdsingaror\u00f0 e\u00f0a l\u00fdsingarh\u00e1ttur) \u00fdmist h\u00f6f\u00f0 \u00ed eint\u00f6lu e\u00f0a fleirt\u00f6lu \u00feegar einn er \u00e1varpa\u00f0ur. <em>\u00de\u00e9r eru\u00f0 krafinn<\/em> e\u00f0a <em>krafnir um svar, Gu\u00f0mundur. \u00de\u00e9r eru\u00f0 d\u00f3naleg<\/em> e\u00f0a <em>d\u00f3nalegar, st\u00falka m\u00edn.<\/em>\u201c Hins vegar <a href=\"https:\/\/timarit.is\/page\/5059537?iabr=on#page\/n19\/mode\/1up\">segir<\/a> Bj\u00f6rn Sigf\u00fasson \u00ed <em>Samt\u00ed\u00f0inni <\/em>1943: \u201eVi\u00f0 \u00fe\u00e9run \u00e1 einum manni skal hafa lo. og lh. \u00ed eint\u00f6lu: Veri\u00f0 \u00fe\u00e9r velkominn, \u00fe\u00e9r eru\u00f0 fer\u00f0l\u00fainn, \u2013 \u00fe\u00e9r eru\u00f0, fr\u00fa, sjalds\u00e9\u00f0 h\u00e9r, sjalds\u00e9\u00f0ur gestur. Undantekning sakir m\u00e1lvenju um sinn: Komi\u00f0 \u00fe\u00e9r s\u00e6lar, \u2013 veri\u00f0 \u00fe\u00e9r s\u00e6lir og blessa\u00f0ir e\u00f0a veri\u00f0 \u00fe\u00e9r s\u00e6ll og blessa\u00f0ur, \u2013 og mega menn velja \u00fear um et. og ft. \u00ed \u00e1varpinu eftir smekk.\u201c<\/p>\n<p>Hugsanlega hefur veri\u00f0 einhver m\u00e1ll\u00fdskumunur \u00e1 \u00feessu ef marka m\u00e1 \u00fea\u00f0 sem <a href=\"https:\/\/timarit.is\/page\/1949630?iabr=on#page\/n2\/mode\/1up\/search\/\">haft er eftir<\/a> Baldri J\u00f3nssyni pr\u00f3fessor \u00ed <em>Morgunbla\u00f0inu <\/em>1999. Baldur \u201egreindi eftir a\u00f0 hann kom su\u00f0ur mun \u00e1 \u00fe\u00e9run \u00ed MA og Menntask\u00f3lanum \u00ed Reykjav\u00edk. \u201e\u00dea\u00f0 var ekki \u00fe\u00e9ra\u00f0 \u00e1 sama h\u00e1tt \u00ed \u00feessum sk\u00f3lum. Kennari fyrir nor\u00f0an gat sagt vi\u00f0 nemanda: \u201eEru\u00f0 \u00fe\u00e9r eitthva\u00f0 lasin.\u201c \u201eEru\u00f0 \u00fe\u00e9r \u00fereytt\u201c. \u201e\u00de\u00e9r eru\u00f0 dugleg.\u201c En \u00ed MR var fleirtalan notu\u00f0 til enda og kennarinn sag\u00f0i: \u201eEru\u00f0 \u00fe\u00e9r eitthva\u00f0 lasnar?\u201c \u201eEru\u00f0 \u00fe\u00e9r \u00fereyttar?\u201c B\u00e6\u00f0i nor\u00f0an- og sunnan s\u00f6g\u00f0u hins vegar: \u201eKomi\u00f0 \u00fe\u00e9r s\u00e6lir\/s\u00e6lar\u201c og \u201eVeri\u00f0 \u00fe\u00e9r s\u00e6lar\/s\u00e6lir\u201c.\u201c En n\u00fa er f\u00f3lk nokkurn veginn alveg h\u00e6tt a\u00f0 \u00fe\u00e9ra og \u00feetta vandam\u00e1l \u00fev\u00ed v\u00e6ntanlega \u00far s\u00f6gunni a\u00f0 mestu leyti.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>H\u00e9r var spurt \u00ed dag hvort or\u00f0i\u00f0 \u00fe\u00e9run v\u00e6ri ekki til \u2013 sem \u00fea\u00f0 er vissulega.\u00a0 Hins vegar vandist \u00e9g \u00fev\u00ed a\u00f0 kalla \u00feetta fyrirb\u00e6ri \u00fe\u00e9ringar \u2013 \u00ed fleirt\u00f6lu eins og algengast er. Eint\u00f6lunni \u00fe\u00e9ring breg\u00f0ur a\u00f0 v\u00edsu fyrir en er s\u00e1rasjaldg\u00e6f. Elsta d\u00e6mi um \u00fe\u00e9ringar \u00ed Ritm\u00e1lssafni \u00c1rnastofnunar er fr\u00e1 1854, en elsta d\u00e6mi\u00f0 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635],"tags":[],"class_list":["post-6872","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6872","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=6872"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6872\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":6873,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/6872\/revisions\/6873"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=6872"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=6872"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=6872"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}