{"id":7464,"date":"2025-07-19T15:16:20","date_gmt":"2025-07-19T15:16:20","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=7464"},"modified":"2025-07-19T15:16:20","modified_gmt":"2025-07-19T15:16:20","slug":"thad-er-oft-merkingasnautt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2025\/07\/19\/thad-er-oft-merkingasnautt\/","title":{"rendered":"\u00dea\u00f0 er oft merkingasnautt"},"content":{"rendered":"<p>\u00cd \u201eM\u00e1lv\u00f6ndunar\u00fe\u00e6ttinum\u201c s\u00e1 \u00e9g innlegg \u00fear sem h\u00f6fundur sag\u00f0ist hafa veri\u00f0 lei\u00f0r\u00e9tt fyrir a\u00f0 nota <em>\u00fea\u00f0 <\/em>\u00ed upphafi setninga eins og <em>\u00fea\u00f0 er rigning \u00fati <\/em>og <em>\u00fea\u00f0 var kveikt \u00e1 ofninum \u00feegar \u00e9g kom heim <\/em>\u2013 \u00e1 \u00feeirri forsendu a\u00f0 <em>\u00fea\u00f0 <\/em>v\u00edsa\u00f0i \u00fear ekki til neins sem hef\u00f0i komi\u00f0 fyrir \u00ed samr\u00e6\u00f0um \u00e1\u00f0ur. Vissulega er <em>\u00fea\u00f0 <\/em>\u00ed upphafi setninga oft v\u00edsandi, anna\u00f0hvort pers\u00f3nufornafn e\u00f0a \u00e1bendingarfornafn. Ef vi\u00f0 segjum <em>\u00c9g er b\u00fainn a\u00f0 lesa <strong>bla\u00f0i\u00f0<\/strong><\/em> getum vi\u00f0 haldi\u00f0 \u00e1fram og sagt <strong><em>\u00dea\u00f0<\/em><\/strong><em> liggur \u00e1 bor\u00f0inu<\/em>, og \u00fe\u00e1 er <em>\u00fea\u00f0<\/em> pers\u00f3nufornafn sem v\u00edsar til or\u00f0sins <em>bla\u00f0i\u00f0 <\/em>og er \u00ed hvorugkyni eins og \u00fea\u00f0. Vi\u00f0 getum l\u00edka sagt <strong><em>\u00dea\u00f0 <\/em><\/strong><em>bla\u00f0 er l\u00f6ngu fari\u00f0 \u00ed rusli\u00f0<\/em> og \u00fear er <em>\u00fea\u00f0<\/em> \u00e1bendingarfornafn \u00ed hvorugkyni eint\u00f6lu \u2013 stendur hli\u00f0st\u00e6tt me\u00f0 nafnor\u00f0inu <em>bla\u00f0<\/em> en v\u00edsar jafnframt til or\u00f0sins <em>bla\u00f0i\u00f0 <\/em>\u00ed upphafssetningunni.<\/p>\n<p>En mj\u00f6g algengt er einnig a\u00f0 <em>\u00fea\u00f0<\/em> \u00ed upphafi setninga s\u00e9 harla merkingarsnautt, \u00e1n \u00feeirrar tilv\u00edsunar sem annars er helsta kennimark fornafna. Merkingarleysi \u00feess m\u00e1 m.a. marka af \u00fev\u00ed a\u00f0 h\u00e6gt er a\u00f0 fella \u00fea\u00f0 brott \u00e1n \u00feess a\u00f0 merking setningarinnar breytist \u00ed nokkru. Sl\u00edkt <em>\u00fea\u00f0<\/em> er \u00fdmist nefnt <strong>aukafrumlag<\/strong>, <strong>gervifrumlag<\/strong> e\u00f0a <strong>leppur<\/strong> og oftast tali\u00f0 hafa eing\u00f6ngu setningafr\u00e6\u00f0ilegt hlutverk, en ekki merkingarlegt. Ekki er unnt a\u00f0 fara n\u00e1kv\u00e6mlega \u00ed saumana \u00e1 \u00feessu \u00e1 \u00feessum vettvangi, en \u00ed einf\u00f6ldu\u00f0u m\u00e1li m\u00e1 segja a\u00f0 <em>\u00fea\u00f0<\/em> s\u00e9 nota\u00f0 til a\u00f0 koma \u00ed veg fyrir a\u00f0 setning hefjist \u00e1 s\u00f6gninni. \u00deetta <em>\u00fea\u00f0<\/em> kemur \u00fev\u00ed eing\u00f6ngu fram \u00ed upphafi setningar, en hverfur sporlaust ef setningunni er breytt \u00feannig a\u00f0 annar li\u00f0ur, svo sem andlag, atviksli\u00f0ur e\u00f0a forsetningarli\u00f0ur, er settur fremst.<\/p>\n<p>Vi\u00f0 getum \u00fev\u00ed sagt <strong><em>\u00dea\u00f0<\/em><\/strong><em> rignir miki\u00f0 \u00ed Reykjav\u00edk n\u00fana<\/em>, en ekki *<em>Miki\u00f0 rignir <strong>\u00fea\u00f0<\/strong> \u00ed Reykjav\u00edk n\u00fana<\/em>, *<em>\u00cd Reykjav\u00edk rignir <strong>\u00fea\u00f0<\/strong> miki\u00f0 n\u00fana<\/em> e\u00f0a *<em>N\u00fana rignir <strong>\u00fea\u00f0<\/strong> miki\u00f0 \u00ed Reykjav\u00edk<\/em>. \u00dev\u00ed hefur veri\u00f0 haldi\u00f0 fram a\u00f0 tilkoma merkingarsnau\u00f0s <em>\u00fea\u00f0<\/em> s\u00e9 ein \u00feeirra setningafr\u00e6\u00f0ilegu breytinga sem hafi or\u00f0i\u00f0 \u00e1 \u00edslensku \u00e1 undanf\u00f6rnum \u00f6ldum, \u00fear e\u00f0 sl\u00edkt fyrirb\u00e6ri hafi ekki veri\u00f0 til \u00ed fornu m\u00e1li. \u00deannig segir Jakob J\u00f3h. Sm\u00e1ri \u00ed <em>\u00cdslenzkri setningafr\u00e6\u00f0i <\/em>fr\u00e1 1920: \u201eN\u00fa er oft b\u00e6tt inn m\u00e1ll\u00e6gu frumlagi (<em>\u00fea\u00f0<\/em> e\u00f0a <em>hann<\/em>) \u00fear, sem ekkert frumlag var a\u00f0 fornu.\u201c Ekki hefur veri\u00f0 kanna\u00f0 n\u00e1kv\u00e6mlega hven\u00e6r s\u00fa breyting hafi or\u00f0i\u00f0, \u00fe\u00f3tt \u00deorbj\u00f6rg Hr\u00f3arsd\u00f3ttir hafi s\u00fdnt fram \u00e1 \u00ed meistararitger\u00f0 1998 a\u00f0 mikil aukning hafi or\u00f0i\u00f0 \u00ed notkun sl\u00edks <em>\u00fea\u00f0<\/em> \u00ed byrjun 19. aldar.<\/p>\n<p>Notkun merkingarsnau\u00f0s <em>\u00fea\u00f0<\/em> var lengi mj\u00f6g st\u00edlbundin og margfalt meiri \u00ed talm\u00e1li og \u00f3formlegu ritm\u00e1li, svo sem einkabr\u00e9fum, en \u00ed formlegri textum. Oft\u00a0 hefur l\u00edka veri\u00f0 amast vi\u00f0 notkun \u00feess, a.m.k. \u00ed riti. \u00deannig segir Jakob J\u00f3h. Sm\u00e1ri \u00ed <em>\u00cdslenzkri setningafr\u00e6\u00f0i <\/em>fr\u00e1 1920: \u201eFallegast m\u00e1l er a\u00f0 nota \u00feetta aukafrumlag sem minst\u201c, og Bj\u00f6rn Gu\u00f0finnsson tekur \u00ed sama streng \u00ed <em>\u00cdslenzkri setningafr\u00e6\u00f0i <\/em>fr\u00e1 1943: \u201eBezt fer \u00e1 a\u00f0 nota \u00feetta aukafrumlag sem minnst\u201c. M\u00f6rg kannast l\u00edklega vi\u00f0 \u00fea\u00f0 a\u00f0 svipu\u00f0um sj\u00f3narmi\u00f0um hafi veri\u00f0 haldi\u00f0 a\u00f0 \u00feeim \u00ed sk\u00f3la. En \u00feetta er \u00farelt \u2013 merkingarsnautt <em>\u00fea\u00f0 <\/em>er l\u00f6ngu komi\u00f0 inn \u00ed formlegt ritm\u00e1l og ekkert vi\u00f0 notkun \u00feess a\u00f0 athuga \u00fear frekar en annars sta\u00f0ar. Hins vegar m\u00e1 segja a\u00f0 \u00fea\u00f0 setji oft l\u00e9ttari bl\u00e6 \u00e1 st\u00edlinn.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00cd \u201eM\u00e1lv\u00f6ndunar\u00fe\u00e6ttinum\u201c s\u00e1 \u00e9g innlegg \u00fear sem h\u00f6fundur sag\u00f0ist hafa veri\u00f0 lei\u00f0r\u00e9tt fyrir a\u00f0 nota \u00fea\u00f0 \u00ed upphafi setninga eins og \u00fea\u00f0 er rigning \u00fati og \u00fea\u00f0 var kveikt \u00e1 ofninum \u00feegar \u00e9g kom heim \u2013 \u00e1 \u00feeirri forsendu a\u00f0 \u00fea\u00f0 v\u00edsa\u00f0i \u00fear ekki til neins sem hef\u00f0i komi\u00f0 fyrir \u00ed samr\u00e6\u00f0um \u00e1\u00f0ur. Vissulega er [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635],"tags":[],"class_list":["post-7464","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7464","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7464"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7464\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7465,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7464\/revisions\/7465"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7464"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7464"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7464"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}