{"id":7532,"date":"2025-08-13T08:00:22","date_gmt":"2025-08-13T08:00:22","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=7532"},"modified":"2025-08-13T07:41:55","modified_gmt":"2025-08-13T07:41:55","slug":"breytt-notkun-og-beyging-ordsins-folk","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2025\/08\/13\/breytt-notkun-og-beyging-ordsins-folk\/","title":{"rendered":"Breytt notkun og beyging or\u00f0sins f\u00f3lk"},"content":{"rendered":"<p>\u00cd g\u00e6r var einu sinni sem oftar til umr\u00e6\u00f0u \u00ed \u201eM\u00e1lspjalli\u201c hva\u00f0a kynhlutlaust or\u00f0 v\u00e6ri h\u00e6gt a\u00f0 nota um mannveru. M\u00f6rgum finnst \u00feetta ekkert vandam\u00e1l og segja a\u00f0 or\u00f0i\u00f0 <em>ma\u00f0ur <\/em>\u00fej\u00f3ni \u00feessu hlutverki \u00e1g\u00e6tlega en \u00f6\u00f0rum hugnast betur a\u00f0 nota or\u00f0i\u00f0 <em>manneskja<\/em>. \u00dea\u00f0 er \u00fe\u00f3 talsver\u00f0 andsta\u00f0a vi\u00f0 b\u00e1\u00f0a kosti og \u00f3l\u00edklegt a\u00f0 um \u00fe\u00e1 skapist almenn s\u00e1tt \u2013 og sama gildir um a\u00f0rar till\u00f6gur a\u00f0 or\u00f0um, eins og <em>man<\/em> og <em>menni<\/em>. \u00dea\u00f0 vill samt svo heppilega til a\u00f0 vi\u00f0 h\u00f6fum or\u00f0 sem hentar fullkomlega \u00feegar r\u00e6tt er um h\u00f3p \u2013 \u00fea\u00f0 er or\u00f0i\u00f0 <em>f\u00f3lk<\/em>. \u00dea\u00f0 er hvorugkynsor\u00f0 sem tengist ekki \u00e1 neinn h\u00e1tt einu kyni frekar en \u00f6\u00f0ru. En \u00fea\u00f0 hefur einn st\u00f3ran galla: \u00dea\u00f0 er safnheiti en ekki teljanlegt \u2013 vi\u00f0 getum tala\u00f0 um <em>starfsf\u00f3lk <\/em>en <a href=\"https:\/\/www.visindavefur.is\/svar.php?id=87221\">ekki<\/a> *<em>t\u00edu starfsf\u00f3lk<\/em> e\u00f0a *<em>eitt starfsf\u00f3lk<\/em>.<\/p>\n<p>E\u00f0a hva\u00f0? \u00dea\u00f0 vir\u00f0ist vera or\u00f0i\u00f0 nokku\u00f0 um a\u00f0 or\u00f0i\u00f0 <em>f\u00f3lk <\/em>s\u00e9 nota\u00f0 sem teljanlegt or\u00f0 og tala\u00f0 um <em>eitt f\u00f3lk<\/em>, <em>sum f\u00f3lk<\/em>, <em>nokkur f\u00f3lk<\/em>, <em>m\u00f6rg f\u00f3lk<\/em>, <em>\u00f6ll f\u00f3lk<\/em> o.s.frv. \u2013 um allt \u00feetta er sl\u00e6\u00f0ingur af d\u00e6mum \u00far samf\u00e9lagsmi\u00f0lum \u00ed <em>Risam\u00e1lheildinni<\/em>. \u00dea\u00f0 samr\u00e6mist \u00fev\u00ed sem fram kom \u00ed umr\u00e6\u00f0u um \u00feetta \u00ed \u201eM\u00e1lspjalli\u201c \u00fear sem b\u00e6\u00f0i var sagt \u201eEitt f\u00f3lk, m\u00f6rg f\u00f3lk. E\u00f0a \u00feannig hef \u00e9g heyrt ungmenni nota \u00feetta\u201c og \u201eMi\u00f0a\u00f0 vi\u00f0 \u00fea\u00f0 sem \u00e9g heyri hj\u00e1 ungu f\u00f3lki finnst m\u00e9r stefna \u00ed \u00fea\u00f0 a\u00f0 einmitt \u201ef\u00f3lk\u201c s\u00e9 a\u00f0 festast \u00ed sessi sem eint\u00f6luor\u00f0\u201c. Enn sem komi\u00f0 er vir\u00f0ist \u00feessi notkun or\u00f0sins bundin vi\u00f0 ungt f\u00f3lk og \u00f3formlegt m\u00e1lsni\u00f0 og \u00fe\u00f3tt h\u00fan vir\u00f0ist fara vaxandi er ekki lj\u00f3st hversu langt \u00fer\u00f3unin er komin e\u00f0a hvort og \u00fe\u00e1 hven\u00e6r h\u00fan muni n\u00e1 til formlegs m\u00e1ls.<\/p>\n<p>\u00deessi breyting er \u00ed raun tv\u00ed\u00fe\u00e6tt. Annars vegar h\u00e6ttir <em>f\u00f3lk <\/em>a\u00f0 vera safnheiti og eintala \u00feess h\u00e6ttir \u00fe\u00e1 a\u00f0 v\u00edsa til h\u00f3ps en fer \u00feess \u00ed sta\u00f0 a\u00f0 v\u00edsa til einstaklings. Hin breytingin er e\u00f0lileg aflei\u00f0ing \u00feeirrar fyrri: \u00deegar eintalan h\u00e6ttir a\u00f0 v\u00edsa til h\u00f3ps \u00fearf a\u00f0 \u00fer\u00f3a a\u00f0ra a\u00f0fer\u00f0 til a\u00f0 \u00fej\u00f3na \u00feeim tilgangi, og \u00fea\u00f0 er gert me\u00f0 \u00fev\u00ed a\u00f0 gefa or\u00f0inu fleirt\u00f6lu. Eins og \u00ed \u00f6\u00f0rum hvorugkynsor\u00f0um (nema \u00feeim sem hafa <em>a <\/em>\u00ed stofni) hlj\u00f3ta nefnifall og \u00feolfall fleirt\u00f6lu a\u00f0 ver\u00f0a eins og samsvarandi f\u00f6ll eint\u00f6lunnar. Munurinn kemur a\u00f0eins fram \u00ed \u00fe\u00e1gufalli og eignarfalli fleirt\u00f6lu sem ver\u00f0a <em>f\u00f3lkum <\/em>og <em>f\u00f3lka<\/em>, sem og \u00ed myndum me\u00f0 greini \u2013 <em>f\u00f3lkin<\/em>, <em>f\u00f3lkunum<\/em>, <em>f\u00f3lkanna<\/em>. Um \u00feessar myndir, nema <em>f\u00f3lkunum<\/em>, m\u00e1 finna d\u00e6mi \u00ed <em>Risam\u00e1lheildinni<\/em> \u00fe\u00f3tt \u00feau s\u00e9u vissulega ekki m\u00f6rg.<\/p>\n<p>\u00deessi breyting v\u00e6ri svo sem ekki meiri en hefur or\u00f0i\u00f0 \u00e1 notkun og beygingu \u00fdmissa or\u00f0a \u00ed m\u00e1linu og ekki ver\u00f0ur s\u00e9\u00f0 a\u00f0 h\u00fan torveldi skilning \u2013 setningu eins og <em>tuttugu starfsf\u00f3lk vinna hj\u00e1 fyrirt\u00e6kinu <\/em>er varla h\u00e6gt a\u00f0 skilja nema \u00e1 einn veg. \u00dea\u00f0 m\u00e1 l\u00edka benda \u00e1 a\u00f0 or\u00f0i\u00f0 <em>f\u00f3lk <\/em>er einmitt nota\u00f0 \u00e1 \u00feennan h\u00e1tt \u00ed <a href=\"https:\/\/bendingar.fo\/leita\/f%C3%B3lk\">f\u00e6reysku<\/a> og hefur \u00fear b\u00e6\u00f0i eint\u00f6lu og fleirt\u00f6lu, en stundum er sagt a\u00f0 f\u00e6reyska s\u00e9 \u00edslenska framt\u00ed\u00f0arinnar \u00ed \u00feeim skilningi a\u00f0 \u00fdmis m\u00e1l\u00fer\u00f3un \u00fear muni koma fram \u00ed \u00edslensku \u00fe\u00f3tt s\u00ed\u00f0ar ver\u00f0i. V\u00e6ru \u00fea\u00f0 st\u00f3rkostleg m\u00e1lspj\u00f6ll ef \u00feessi breyting \u00e1 notkun og beygingu or\u00f0sins <em>f\u00f3lk <\/em>breiddist \u00fat og n\u00e6\u00f0i til formlegs m\u00e1ls? Um \u00fea\u00f0 ver\u00f0ur hvert a\u00f0 d\u00e6ma fyrir sig \u2013 en \u00fei\u00f0 skulu\u00f0 ekki \u00edmynda ykkur a\u00f0 unga f\u00f3lki\u00f0 spyrji okkur gamlingjana um leyfi.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00cd g\u00e6r var einu sinni sem oftar til umr\u00e6\u00f0u \u00ed \u201eM\u00e1lspjalli\u201c hva\u00f0a kynhlutlaust or\u00f0 v\u00e6ri h\u00e6gt a\u00f0 nota um mannveru. M\u00f6rgum finnst \u00feetta ekkert vandam\u00e1l og segja a\u00f0 or\u00f0i\u00f0 ma\u00f0ur \u00fej\u00f3ni \u00feessu hlutverki \u00e1g\u00e6tlega en \u00f6\u00f0rum hugnast betur a\u00f0 nota or\u00f0i\u00f0 manneskja. \u00dea\u00f0 er \u00fe\u00f3 talsver\u00f0 andsta\u00f0a vi\u00f0 b\u00e1\u00f0a kosti og \u00f3l\u00edklegt a\u00f0 um \u00fe\u00e1 [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635],"tags":[],"class_list":["post-7532","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7532","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=7532"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7532\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":7535,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/7532\/revisions\/7535"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=7532"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=7532"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=7532"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}