{"id":8308,"date":"2026-09-16T22:58:39","date_gmt":"2026-09-16T22:58:39","guid":{"rendered":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/?p=8308"},"modified":"2026-09-17T09:27:24","modified_gmt":"2026-09-17T09:27:24","slug":"paelid-i-thvi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2026\/09\/16\/paelid-i-thvi\/","title":{"rendered":"P\u00e6li\u00f0 \u00ed \u00fev\u00ed"},"content":{"rendered":"<p>\u00cd <em>\u00cdslenskri or\u00f0sifjab\u00f3k <\/em><a href=\"https:\/\/ordsifjabok.arnastofnun.is\/faersla\/14678\">kemur fram<\/a> a\u00f0 s\u00f6gnin <em>p\u00e6la <\/em>finnst fyrst \u00e1 sautj\u00e1ndu \u00f6ld og merkti 'stinga me\u00f0 p\u00e1li og reku' \u2013 leidd af nafnor\u00f0inu <em>p\u00e1ll <\/em>sem er sk\u00fdrt 'spa\u00f0i til a\u00f0 stinga me\u00f0 hnausa, e.k. reka me\u00f0 litlu \u00feykku bla\u00f0i (\u00far j\u00e1rni e\u00f0a j\u00e1rnslegnu tr\u00e9)' \u00ed <em>\u00cdslenskri or\u00f0ab\u00f3k<\/em>. S\u00f6gnin var framan af notu\u00f0 \u00ed b\u00f3kstaflegri merkingu. \u00cd <em>Gesti Vestfir\u00f0ingi <\/em>1848 segir: \u201e\u00feegar moldin \u00ed gar\u00f0inum er or\u00f0in svo \u00fe\u00ed\u00f0, a\u00f0 4 \u00feuml\u00fangum svari \u00e1 d\u00fdpt, \u00e1 a\u00f0 p\u00e6la hann upp.\u201c \u00cd <em>\u00cdslendingi <\/em>1861 segir: \u201eFyrst skera menn grasr\u00f3tina ofan af \u00fe\u00fafunum me\u00f0 lj\u00e1, p\u00e6la \u00fe\u00e6r \u00fev\u00ed n\u00e6st og mylja \u00ed sundur me\u00f0 j\u00e1rnrekum.\u201c \u00cd <em>V\u00edkverja <\/em>1874 segir: \u201e\u00feegar sl\u00e9tta\u00f0 er, p\u00e6lir f\u00f3lk ekki meira ofan af \u00fe\u00fafunum, en a\u00f0 \u00fea\u00f0 sem losa\u00f0 er.\u201c \u00cd <em>B\u00fana\u00f0arriti <\/em>1887 segir: \u201eGrasr\u00f3t alla p\u00e6ldi eg og muldi sundur.\u201c<\/p>\n<p>Undir aldam\u00f3tin 1900 f\u00e6r s\u00f6gnin \u00ed sambandinu <em>p\u00e6la <\/em>(<em>\u00ed<\/em>) <em>gegnum <\/em>\u00a0yfirf\u00e6r\u00f0u merkinguna 'vinna sig \u00ed gegnum, brj\u00f3tast \u00ed gegnum', ekki s\u00edst lesefni \u2013 s\u00fa merking er <a href=\"https:\/\/blondal.arnastofnun.is\/faersla\/244659\">nefnd<\/a> \u00ed <em>\u00cdslensk-danskri or\u00f0ab\u00f3k <\/em>fr\u00e1 1920-1924. \u00cd <em>\u00cdsafold <\/em>1893 segir: \u201emargur \u00c1rnesingur k\u00fds heldur a\u00f0 ganga Hellishei\u00f0i \u00ed talsver\u00f0ri \u00f3f\u00e6r\u00f0 en a\u00f0 p\u00e6la \u00ed gegn um sl\u00edka og \u00fev\u00edl\u00edka endileysu, sem \u00feessi \u201e\u00dej\u00f3\u00f0\u00f3lfs\u201c-grein er og ver\u00f0ur.\u201c \u00cd <em>\u00dej\u00f3\u00f0\u00f3lfi <\/em>1895 segir: \u201es\u00ed\u00f0an um j\u00f3l haf\u00f0i eg p\u00e6lt gegnum h\u00e6star\u00e9ttard\u00e1lkinn \u00ed laugardags \u201eBerlingi\u201c.\u201c \u00cd <em>Stefni <\/em>1896 segir: \u201emunu ver\u00f0a a\u00f0 p\u00e6la \u00ed gegnum h\u00e1tt \u00e1 fimmta hundra\u00f0 arkir af letri.\u201c \u00cd <em>Dagskr\u00e1 <\/em>1897 segir: \u201e\u00deegar vjer erum a\u00f0 p\u00e6la \u00ed gegnum Euclid \u00e1 sk\u00f3labekkjunum, \u00fe\u00e1 er efinn oss s\u00edst \u00ed vegi.\u201c \u00deessi merking er algeng enn \u00ed dag.<\/p>\n<p>Enn s\u00ed\u00f0ar f\u00e6r sambandi\u00f0 <em>p\u00e6la \u00ed <\/em>merkinguna 'vinna \u00ed, strita \u00ed'. \u00cd <em>Eimrei\u00f0inni <\/em>1921 segir: \u201eEins og n\u00e6rri m\u00e1 geta, hefir enginn einn ma\u00f0ur veri\u00f0 l\u00e1tinn p\u00e6la \u00ed \u00feessu verki.\u201c \u00cd <em>\u00dej\u00f3\u00f0viljanum <\/em>1937 segir: \u201eH\u00fan var b\u00fain a\u00f0 p\u00e6la \u00ed \u00feessari doktorsritger\u00f0 \u00e1 anna\u00f0 \u00e1r, og n\u00fa var allt komi\u00f0 \u00ed strand.\u201c \u00cd <em>\u00c1rb\u00f3k H\u00e1sk\u00f3la \u00cdslands <\/em>1949 segir: \u201emunu margir st\u00fadentar hafa p\u00e6lt \u00ed l\u00f3\u00f0inni \u00ed sumar.\u201c \u00cd <em>T\u00edmanum <\/em>1955 segir: \u201eA\u00f0 h\u00e1t\u00ed\u00f0inni li\u00f0inni sendir pr\u00f3fessorinn m\u00e9r s\u00e6nsku \u00fe\u00fd\u00f0inguna, og haf\u00f0i v\u00edst p\u00e6lt \u00ed henni n\u00e6tur og daga.\u201c \u00cd \u00feessum d\u00e6mum g\u00e6ti s\u00f6gnin merkt 'velta fyrir s\u00e9r, huglei\u00f0a' eins og h\u00fan er <a href=\"https:\/\/islenskordabok.arnastofnun.is\/ord\/32443\">sk\u00fdr\u00f0<\/a> \u00ed <em>\u00cdslenskri n\u00fat\u00edmam\u00e1lsor\u00f0ab\u00f3k<\/em>, en samhengi\u00f0 s\u00fdnir a\u00f0 merkingin er 'vinna \u00ed, strita \u00ed'. \u00dea\u00f0 er hins vegar auglj\u00f3st hvernig d\u00e6mi af \u00feessu tagi lei\u00f0a til n\u00fdrrar merkingar.<\/p>\n<p>Upp \u00far 1960 fara svo a\u00f0 sj\u00e1st \u00f3tv\u00edr\u00e6\u00f0 d\u00e6mi um n\u00fat\u00edmamerkinguna. \u00cd <em>\u00dej\u00f3\u00f0viljanum <\/em>1964 segir: \u201e\u00feeir leika frj\u00e1lst og \u00f3\u00fevinga\u00f0, \u00e1n \u00feess a\u00f0 vera alltof miki\u00f0 a\u00f0 p\u00e6la \u00ed \u201etaktik\u201c.\u201c \u00cd <em>Morgunbla\u00f0inu <\/em>1965 segir: \u201e\u00feegar \u00e9g hef t\u00edma til sezt \u00e9g ni\u00f0ur og \u201ep\u00e6li \u00ed \u00feessu\u201c.\u201c \u00cd <em>M\u00e1nudagsbla\u00f0inu <\/em>1965 segir: \u201eSvo ma\u00f0ur tali vi\u00f0 \u00fe\u00e1 \u00e1 \u00feeirra eigin m\u00e1li: \u201e\u00deessir st\u00e6lar eru alveg \u00f3\u00feolandi og \u00e6tti ritstj\u00f3rnin a\u00f0 p\u00e6la \u00ed \u00fev\u00ed a\u00f0 nappa s\u00e9r \u00ed einhvern sem fattar m\u00e1li\u00f0.\u201c \u00cd <em>Vikunni <\/em>1967 segir: \u201e\u00c1 einum sta\u00f0 \u00ed sama texta sk\u00fdtur upp kollinum skemmtilegt su\u00f0urnesjaslang, \u00fe. e. or\u00f0atilt\u00e6ki\u00f0 \u201ea\u00f0 p\u00e6la \u00ed e-u\u201c.\u201c Tv\u00f6 s\u00ed\u00f0ustu d\u00e6min s\u00fdna a\u00f0 \u00fearna er merkingin 'velta fyrir s\u00e9r, huglei\u00f0a' \u00ed <em>p\u00e6la \u00ed <\/em>komin \u00e1 flug, og fari\u00f0 er a\u00f0 l\u00edta \u00e1 hana sem slangur. D\u00e6mum snarfj\u00f6lgar upp \u00far \u00feessu.<\/p>\n<p>\u00cd <em>Al\u00fe\u00fd\u00f0ubla\u00f0inu <\/em>1971 <a href=\"https:\/\/timarit.is\/page\/3197734?iabr=on#page\/n5\/mode\/2up\/\">segir<\/a>: \u201eS\u00f6gnin a\u00f0 p\u00e6la, hefur um nokku\u00f0 langt skei\u00f0 veri\u00f0 miki\u00f0 notu\u00f0 \u00ed poppheiminum. \u2013 Menn p\u00e6la \u00ed p\u00edum, menn p\u00e6la \u00ed s\u00e1ndi, menn p\u00e6la \u00ed p\u00e6linu. \u00deetta svipar til or\u00f0sins, a\u00f0 sp\u00e1, sem miki\u00f0 var nota\u00f0 h\u00e9r \u00e1\u00f0ur, en n\u00fa hefur s\u00f6gnin a\u00f0 p\u00e6la, svo a\u00f0 segja rutt \u00fev\u00ed \u00far vegi. Menn sp\u00e1 ekki \u00ed p\u00edur, heldur p\u00e6la. Menn sp\u00e1 ekki \u00ed s\u00e1ndi\u00f0, heldur p\u00e6la.\u201c \u00cd <em>Morgunbla\u00f0inu <\/em>1974 <a href=\"https:\/\/timarit.is\/page\/1451536?iabr=on#page\/n13\/mode\/1up\/\">segir<\/a>: \u201e\u00de\u00e1 gerir ungt f\u00f3lk n\u00fa til dags miki\u00f0 af \u00fev\u00ed a\u00f0 <strong>p\u00e6la<\/strong> \u00ed hinu og \u00feessu og <strong>sp\u00e1<\/strong> \u00ed hlutina, t.d. \u201ep\u00e6la gaurarnir \u00ed p\u00edum\u201c og \u201ep\u00e6jan er a\u00f0 sp\u00e1 \u00ed a\u00f0 f\u00e1 s\u00e9r n\u00fdtt dress\u201c. \u00cd <em>Slanguror\u00f0ab\u00f3kinni <\/em>1982 er <em>p\u00e6la \u00ed<\/em> gefi\u00f0, sk\u00fdrt \u201ahugsa um, athuga, garfa \u00ed\u2018, og \u00ed annarri \u00fatg\u00e1fu <em>\u00cdslenskrar or\u00f0ab\u00f3kar <\/em>1983, sk\u00fdrt 'vera a\u00f0 f\u00e1st vi\u00f0, stunda, hafa hugann vi\u00f0\u2018 \u2013 merkt sjaldg\u00e6ft.<\/p>\n<p>Hausti\u00f0 1980 frums\u00fdndi Al\u00fe\u00fd\u00f0uleikh\u00fasi\u00f0 leikriti\u00f0 \u201eP\u00e6ldu \u00ed \u00fev\u00ed\u201c (e\u00f0a \u201eP\u00e6ld-\u00ed-\u00f0\u00ed\u201c) sem fjalla\u00f0i um kynfer\u00f0ism\u00e1l og var s\u00fdnt \u00ed sk\u00f3lum. Upp \u00far \u00fev\u00ed f\u00f3r frasinn <em>p\u00e6ldu<\/em>\/<em>p\u00e6li\u00f0 \u00ed \u00fev\u00ed <\/em>\u00e1 flug. \u00cd <em>DV <\/em>1982 segir: \u201eP\u00e6ldu \u00ed \u00fev\u00ed, vi\u00f0 erum a\u00f0 gefa \u00fat a\u00f0ra LP pl\u00f6tuna okkar.\u201c \u00cd <em>Helgarp\u00f3stinum <\/em>1982 segir: \u201eP\u00e6li\u00f0 \u00ed \u00fev\u00ed, ef \u00fei\u00f0 s\u00e6ju\u00f0 str\u00e1k, ca. 14 \u00e1ra.\u201c \u00dea\u00f0 m\u00e1 segja a\u00f0 \u00e1 \u00e1ttunda og einkum n\u00edunda \u00e1ratugnum hafi <em>p\u00e6la \u00ed <\/em>or\u00f0i\u00f0 t\u00edskufrasi \u2013 \u00ed <em>DV <\/em>1985 <a href=\"https:\/\/timarit.is\/page\/2499586?iabr=on#page\/n14\/mode\/1up\/\">segir<\/a> Eir\u00edkur Brynj\u00f3lfsson: \u201eS\u00f6gnin a\u00f0 p\u00e6la \u00ed merkingunni a\u00f0 hugsa er t.a.m. gott og gilt or\u00f0 en ofnotkun \u00feess lei\u00f0ir af s\u00e9r a\u00f0 \u00f6nnur or\u00f0 t\u00fdnast.\u201c S\u00f6gnin <em>p\u00e6la <\/em>er mj\u00f6g miki\u00f0 notu\u00f0 enn og \u00e9g efast um a\u00f0 h\u00fan hafi \u00fatr\u00fdmt \u00f6\u00f0rum or\u00f0um s\u00f6mu merkingar \u2013 a.m.k. eru algengt enn a\u00f0 tala um a\u00f0 <em>hugsa<\/em>,<em> velta fyrir s\u00e9r <\/em>og <em>huglei\u00f0a<\/em>.<\/p>\n<p>H\u00e9r \u00e1 undan kom fram a\u00f0 sambandi\u00f0 <em>p\u00e6la \u00ed <\/em>er oft nefnt \u00ed s\u00f6mu andr\u00e1 og <em>sp\u00e1 \u00ed<\/em>, enda merkingin svipu\u00f0 og notkunin l\u00edka. \u00c9g <a href=\"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/2026\/05\/02\/eg-er-ad-spa-hvad-ertu-ad-spa\/\">skrifa\u00f0i<\/a> n\u00fdlega um <em>sp\u00e1 <\/em>og benti \u00e1 a\u00f0 til eru afbrig\u00f0in <em>\u00e9g er a\u00f0 sp\u00e1 <\/em>og <em>hva\u00f0 ertu a\u00f0 sp\u00e1? <\/em>sem eru setningafr\u00e6\u00f0ilega nokku\u00f0 s\u00e9rkennileg eins og sk\u00fdrt er \u00ed pistlinum. Sama gildir um <em>p\u00e6la<\/em>. Sambandi\u00f0 <em>hva\u00f0 ertu a\u00f0 p\u00e6la? <\/em>kemur fyrst fyrir \u00ed <em>T\u00edmanum <\/em>1975: \u201eErtu ekki a\u00f0 koma? Hva\u00f0 ertu a\u00f0 p\u00e6la?\u201c. \u00cd <em>Vikunni <\/em>1986 segir: \u201eHva\u00f0 ertu a\u00f0 p\u00e6la? sag\u00f0i hann svo.\u201c Sambandi\u00f0 <em>\u00e9g er a\u00f0 p\u00e6la <\/em>er mun n\u00fdrra, eins og <em>\u00e9g er a\u00f0 sp\u00e1<\/em>. \u00cd <em>Fr\u00e9ttabla\u00f0inu <\/em>2007 segir: \u201e\u00c9g var a\u00f0 p\u00e6la \u2026 Hverjir ver\u00f0a gl\u00e6pamenn?\u201c \u00cd <em>Valsbla\u00f0inu <\/em>2014 segir: \u201eM\u00e9r hefur veri\u00f0 sagt a\u00f0 \u00e9g segi oft \u201e\u00e9g er a\u00f0 p\u00e6la \u2026\u201c. \u00cd <em>Feyki <\/em>2018 segir: \u201e\u00c9g var a\u00f0 p\u00e6la \u2013 er \u00ed lagi a\u00f0 p\u00e6la?\u201c<\/p>\n<p>\u00c1 \u00e1ttunda \u00e1ratugnum og fram \u00e1 \u00feann n\u00edunda var s\u00f6gnin <em>p\u00e6la <\/em>\u00ed hinni n\u00fdju merkingu i\u00f0ulega h\u00f6f\u00f0 innan g\u00e6salappa og flokku\u00f0 sem slangur eins og \u00e1\u00f0ur er nefnt, og vir\u00f0ist heldur hafa veri\u00f0 litin hornauga \u2013 kannski hefur meintur Su\u00f0urnesjauppruni spila\u00f0 \u00fear inn \u00ed. M\u00e9r finnst ekki \u00f3tr\u00falegt a\u00f0 vi\u00f0horfi\u00f0 til hennar hafi breyst \u00feegar P\u00e1ll Sk\u00falason pr\u00f3fessor gaf \u00fat b\u00f3kina <em>P\u00e6lingar <\/em>\u00e1ri\u00f0 1987 \u2013 titillinn er skemmtilegur or\u00f0aleikur \u00fat fr\u00e1 nafni h\u00f6fundarins en \u00e1 s\u00e9rlega vel vi\u00f0 efni b\u00f3karinnar. Sambandi\u00f0 <em>p\u00e6la \u00ed <\/em>er au\u00f0vita\u00f0 g\u00f3\u00f0 og gild \u00edslenska og \u00feetta er skemmtilegt d\u00e6mi um hvernig gamalgr\u00f3i\u00f0 or\u00f0 f\u00e6r n\u00fdja merkingu sem \u00fe\u00f3 er n\u00e1skyld fyrri merkingu og \u00e6xlast af henni \u00e1 e\u00f0lilegan og skiljanlegan h\u00e1tt. H\u00f6ldum \u00e1fram a\u00f0 <em>p\u00e6la \u00ed <\/em>\u00edslenskunni.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00cd \u00cdslenskri or\u00f0sifjab\u00f3k kemur fram a\u00f0 s\u00f6gnin p\u00e6la finnst fyrst \u00e1 sautj\u00e1ndu \u00f6ld og merkti 'stinga me\u00f0 p\u00e1li og reku' \u2013 leidd af nafnor\u00f0inu p\u00e1ll sem er sk\u00fdrt 'spa\u00f0i til a\u00f0 stinga me\u00f0 hnausa, e.k. reka me\u00f0 litlu \u00feykku bla\u00f0i (\u00far j\u00e1rni e\u00f0a j\u00e1rnslegnu tr\u00e9)' \u00ed \u00cdslenskri or\u00f0ab\u00f3k. S\u00f6gnin var framan af notu\u00f0 \u00ed b\u00f3kstaflegri [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":141,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[158635],"tags":[],"class_list":["post-8308","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-malfar"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8308","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/users\/141"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=8308"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8308\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":8311,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/8308\/revisions\/8311"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=8308"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=8308"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/eirikur\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=8308"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}