﻿{"id":776,"date":"2011-05-30T14:47:36","date_gmt":"2011-05-30T14:47:36","guid":{"rendered":"http:\/\/uni.hi.is\/jkh\/?p=776"},"modified":"2011-05-30T14:55:22","modified_gmt":"2011-05-30T14:55:22","slug":"var-sigur%c3%b0ur-nordal-postmodernisti","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/uni.hi.is\/jkh\/2011\/05\/30\/var-sigur%c3%b0ur-nordal-postmodernisti\/","title":{"rendered":"Var Sigur\u00f0ur Nordal p\u00f3stm\u00f3dernisti?"},"content":{"rendered":"<p><a href=\"http:\/\/uni.hi.is\/jkh\/files\/2011\/05\/sigurdur_nordal_uppstigning.jpg\"><\/a><a href=\"http:\/\/uni.hi.is\/jkh\/files\/2011\/05\/sigurdur_nordal_uppstigning2.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignleft size-full wp-image-783\" title=\"sigurdur_nordal_uppstigning\" src=\"http:\/\/uni.hi.is\/jkh\/files\/2011\/05\/sigurdur_nordal_uppstigning2.jpg\" alt=\"\" width=\"80\" height=\"114\" \/><\/a>\u00cd n\u00fd\u00fatkominni grein \u00ed vorhefti <em>Sk\u00edrnis<\/em> 2011, \"\"\u00de\u00fa talar eins og b\u00f3k, drengur\": Tilraun um me\u00f0vita\u00f0an sk\u00e1ldskap\", fjalla \u00e9g um leikriti\u00f0 <em>Uppstigningu<\/em> eftir Sigur\u00f0 Nordal en \u00fea\u00f0 var fyrst sett \u00e1 svi\u00f0 \u00ed I\u00f0n\u00f3 hausti\u00f0 1945. \u00cd ni\u00f0urlagi greinarinnar segir me\u00f0al annars:<\/p>\n<p>\"\u00c1rni Ibsen fullyr\u00f0ir \u00ed fimmta bindi <em>\u00cdslenskrar b\u00f3kmenntas\u00f6gu<\/em> a\u00f0 \u00fe\u00f3tt <em>Uppstigning<\/em> s\u00e9 ekki gallalaust leikrit \u2013 honum \u00feykir verki\u00f0 fulllangt enda s\u00e9 hugmyndaheimur \u00feess fl\u00f3kinn \u2013 marki h\u00f6fundur \u00feess \u201eupphaf samt\u00edma okkar\u201c.\u00a0 H\u00e6gt er a\u00f0 taka undir \u00feau or\u00f0 me\u00f0 \u00fev\u00ed a\u00f0 benda \u00e1 a\u00f0 m\u00f6rg \u00feeirra einkenna me\u00f0vita\u00f0ra sk\u00e1ldverka sem h\u00e9r hafa veri\u00f0 til umr\u00e6\u00f0u hafa gjarnan veri\u00f0 kennd vi\u00f0 m\u00f3dern\u00edska e\u00f0a jafnvel p\u00f3stm\u00f3dern\u00edska fagurfr\u00e6\u00f0i. \u00cd \u00feessu sambandi m\u00e1 v\u00edsa til umfj\u00f6llunar \u00c1str\u00e1\u00f0s Eysteinssonar um samband \u00feessara tveggja hugtaka \u00ed greininni \u201eHva\u00f0 er p\u00f3stm\u00f3dernismi?\u201c Hann r\u00e6\u00f0ir \u00fear \u00fe\u00e1 hugmynd bandar\u00edska rith\u00f6fundarins Johns Barth a\u00f0 \u201ep\u00f3stm\u00f3dernistar \u201esamh\u00e6fi\u201c rauns\u00e6i og m\u00f3dernisma. \u00deeir dragi l\u00e6rd\u00f3m af hvorumtveggju en hefji sig um lei\u00f0 upp yfir \u00fe\u00e6r andst\u00e6\u00f0ur sem r\u00edkt hafi \u00e1 milli \u00feessara b\u00f3kmenntastrauma.\u201c\u00a0 \u00c1str\u00e1\u00f0ur hefur efasemdir um sl\u00edkar hugmyndir, honum \u00feykir sem \u00fe\u00e6r beri \u201eof mikinn keim af einingu og lausn\u201c, eins og vel sj\u00e1ist \u00ed riti Lindu Hutcheon <em>Fagurfr\u00e6\u00f0i p\u00f3stm\u00f3dernismans<\/em> (<em>A Poetics of Postmodernism<\/em>, 1988):<\/p>\n<p>\"A\u00f0 hennar mati felst p\u00f3stm\u00f3dernismi \u00ed \u00fev\u00ed a\u00f0 innlei\u00f0a s\u00f6gulegar hef\u00f0ir \u00e1 svi\u00f0 verksins en grafa \u00fear jafn\u00f3\u00f0um undan \u00feeim; s\u00fdna hvernig \u00fe\u00e6r virki sem sk\u00fdring \u00e1 veruleikanum en s\u00fdna um lei\u00f0 a\u00f0 \u00fe\u00e6r standist ekki. P\u00f3stm\u00f3dernisminn tekur hverskonar m\u00f3tsagnir \u00ed \u00fej\u00f3nustu s\u00edna og leikur s\u00e9r a\u00f0 \u00feeim; hann er alltaf b\u00e6\u00f0i og. M\u00f3dernismi og realismi eru \u00fear lj\u00fafir leikbr\u00e6\u00f0ur og hafa gengi\u00f0 upp \u00ed einn samnefnara.\u201c\u00a0<\/p>\n<p>\u00cd framhaldi veltir \u00c1str\u00e1\u00f0ur fyrir s\u00e9r a\u00f0 hve miklu leyti s\u00e9 \u00ed raun um a\u00f0 r\u00e6\u00f0a p\u00f3stm\u00f3dern\u00edskan lesh\u00e1tt sem h\u00e6gt er a\u00f0 beita \u00e1 \u00f3l\u00edk verk fr\u00e1 \u00f3l\u00edkum t\u00edmum b\u00f3kmenntas\u00f6gunnar sem innlimi me\u00f0 einhverjum h\u00e6tti andst\u00e6\u00f0 fagurfr\u00e6\u00f0ileg vi\u00f0mi\u00f0 e\u00f0a br\u00fai bili\u00f0 milli h\u00e1menningar og l\u00e1gmenningar. \u00cd s\u00ed\u00f0arnefnda tilvikinu \u00feurfi \u201esamh\u00e6f\u00f0u\u201c verkin reyndar a\u00f0 skilja sig fr\u00e1 klisjunum me\u00f0 innbygg\u00f0ri \u201esj\u00e1lfsvitund sem ber lesanda \u00feau bo\u00f0 a\u00f0 veri\u00f0 s\u00e9 a\u00f0 st\u00e6la hef\u00f0bundin form og honum gefist kostur \u00e1 a\u00f0 taka \u00fe\u00e1tt \u00ed \u00feeim leik. Oft lei\u00f0ir \u00feetta til \u00feess a\u00f0 verki\u00f0 tekur eigin merkingargrundv\u00f6ll til athugunar, vi\u00f0urkenni jafnvel opinsk\u00e1tt a\u00f0 \u00fea\u00f0 s\u00e9 sk\u00e1ldskapur.\u201c\u00a0 Nordal lei\u00f0ir vissulega saman hef\u00f0ir rauns\u00e6isins og fram\u00farstefnu \u00ed leikriti s\u00ednu, leikur s\u00e9r a\u00f0 \u00feeim og grefur undan \u00feeim jafn\u00f3\u00f0um en af vi\u00f0br\u00f6g\u00f0um sumra gagnr\u00fdnenda a\u00f0 d\u00e6ma vir\u00f0ist eitthva\u00f0 vanta upp samh\u00e6finguna. \u00d3l\u00edkar uppf\u00e6rslur verksins vir\u00f0ast vega salt \u00e1 milli \u00feess a\u00f0 vera b\u00e6\u00f0i og e\u00f0a hvorki n\u00e9.\"<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00cd n\u00fdrri grein \u00ed vorhefti Sk\u00edrnis 2011 fjalla \u00e9g um leikriti\u00f0 Uppstigninu eftir Sigur\u00f0 Nordal en \u00fea\u00f0 var fyrst sett \u00e1 svi\u00f0 \u00ed I\u00f0n\u00f3 hausti\u00f0 1945. \u00cd ni\u00f0urlagi greinarinnar segir me\u00f0al annars:<\/p>\n<p>\"\u00c1rni Ibsen fullyr\u00f0ir \u00ed fimmta bindi \u00cdslenskrar b\u00f3kmenntas\u00f6gu a\u00f0 \u00fe\u00f3tt Uppstigning s\u00e9 ekki gallalaust leikrit \u2013 honum \u00feykir verki\u00f0 fulllangt enda s\u00e9 hugmyndaheimur \u00feess fl\u00f3kinn \u2013 marki h\u00f6fundur \u00feess \u201eupphaf samt\u00edma okkar\u201c.  H\u00e6gt er a\u00f0 taka undir \u00feau or\u00f0 me\u00f0 \u00fev\u00ed a\u00f0 benda \u00e1 a\u00f0 m\u00f6rg \u00feeirra einkenna me\u00f0vita\u00f0ra sk\u00e1ldverka sem h\u00e9r hafa veri\u00f0 til umr\u00e6\u00f0u hafa gjarnan veri\u00f0 kennd vi\u00f0 m\u00f3dern\u00edska e\u00f0a jafnvel p\u00f3stm\u00f3dern\u00edska fagurfr\u00e6\u00f0i. <\/p>\n","protected":false},"author":168,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-776","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-uncategorized"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/jkh\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/776","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/jkh\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/jkh\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/jkh\/wp-json\/wp\/v2\/users\/168"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/jkh\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=776"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/jkh\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/776\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":778,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/jkh\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/776\/revisions\/778"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/jkh\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=776"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/jkh\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=776"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/jkh\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=776"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}