{"id":948,"date":"2018-01-02T10:13:59","date_gmt":"2018-01-02T10:13:59","guid":{"rendered":"http:\/\/uni.hi.is\/tomas\/?page_id=948"},"modified":"2020-09-20T20:12:10","modified_gmt":"2020-09-20T20:12:10","slug":"research","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/uni.hi.is\/tomas\/","title":{"rendered":"Ranns\u00f3knir"},"content":{"rendered":"<p><\/p>\n<p style=\"text-align: justify\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"aligncenter\" src=\"https:\/\/static.wixstatic.com\/media\/3f433b_dbfaef635fc441909f06422f7e2a0787~mv2_d_5470_3644_s_4_2.jpg\/v1\/crop\/x_0,y_475,w_5470,h_2852\/fill\/w_972,h_504,al_c,q_85,usm_0.66_1.00_0.01\/3f433b_dbfaef635fc441909f06422f7e2a0787~mv2_d_5470_3644_s_4_2.webp\" width=\"274\" height=\"142\" \/><\/p>\n<p style=\"text-align: justify\">\u00c9g starfa sem forst\u00f6\u00f0uma\u00f0ur <a href=\"https:\/\/rannsoknasetur.hi.is\/\">Ranns\u00f3knaseturs H\u00e1sk\u00f3la \u00cdslands \u00e1 Su\u00f0urlandi<\/a> og ranns\u00f3knir m\u00ednar eru n\u00e1tengdar starfi setursins. \u00cd ranns\u00f3knum okkar leitum vi\u00f0 betri skilnings \u00e1 \u00e1hrifum umhverfisbreytinga, svo sem hl\u00fdnunar og landnotkunar, \u00e1 d\u00fdrastofna og landvistkerfi. \u00cdslenskir m\u00f3fuglar, einkum va\u00f0fuglar, hafa veri\u00f0 okkar helsta vi\u00f0fangsefni.<\/p>\n<p style=\"text-align: justify\">Aukin s\u00f3kn manna \u00ed au\u00f0lindir n\u00e1tt\u00farunnar og f\u00f3lksfj\u00f6lgun \u00e1 heimsv\u00edsu valda \u00fev\u00ed a\u00f0 yfir stendur ein mesta hrina \u00fatdau\u00f0a tegunda \u00ed jar\u00f0s\u00f6gunni. \u00dea\u00f0 t\u00edmabil jar\u00f0as\u00f6gunnar sem n\u00fa stendur yfir er kennt vi\u00f0 manninn (mann\u00f6ldin Anthropocene) og einkennist af tapi \u00e1 l\u00edfbreytileika vegna beinna (s.s. ey\u00f0ingar b\u00fasv\u00e6\u00f0a og ofvei\u00f0i) og \u00f3beinna (s.s. loftslagsbreytinga) umhverfis\u00e1hrifa. \u00der\u00e1tt fyrir a\u00f0 fj\u00f6ldi tegunda gegni mikilv\u00e6gum og vel \u00feekktum hlutverkum \u00ed vistkerfum og s\u00e9 mikils metinn af m\u00f6nnum eru engin merki \u00e1 lofti um a\u00f0 dragi \u00far hnignun l\u00edfbreytileika. A\u00f0 b\u00e6ta skilning \u00e1 e\u00f0li og \u00e1hrifum umhverfisbreytinga \u00e1 l\u00edfverur og vistkerfi er \u00fev\u00ed afar br\u00fdnt og ein helsta \u00e1skorun vistfr\u00e6\u00f0innar.<\/p>\n<p style=\"text-align: justify\">Umhverfi l\u00edfvera er margbreytilegt \u00ed t\u00edma og r\u00fami og s\u00fa fj\u00f6lbreytni hefur mikil \u00e1hrif \u00e1 stofna. \u00cd \u00fe\u00e9ttb\u00fdlum l\u00f6ndum felur landnotkun manna oft undirliggjandi breytileika \u00ed n\u00e1tt\u00farufari en landnotkun og n\u00e1tt\u00farulegir ferlar spila saman \u00e1 mismunandi m\u00e6likv\u00f6r\u00f0um og oft er erfitt a\u00f0 greina \u00e1 milli. \u00de\u00e9ttleiki f\u00f3lks \u00e1 \u00cdslandi er enn afar l\u00e1gur en breytileiki \u00ed n\u00e1tt\u00farufari, einkum hva\u00f0 var\u00f0ar jar\u00f0fr\u00e6\u00f0i og ve\u00f0urfar mikill. Nor\u00f0l\u00e6g sta\u00f0a \u00cdslands \u00fear sem kaldir og hl\u00fdir hafstraumar m\u00e6tast og s\u00fa eldvirkni sem fylgir Atlantshafshryggnum skapa einst\u00f6k t\u00e6kif\u00e6ri til a\u00f0 rannsaka \u00e1hrif \u00fdmissa n\u00e1tt\u00farulegra ferla \u00e1 stofnvistfr\u00e6\u00f0i d\u00fdra. \u00ddmsar ranns\u00f3knir \u00e1 tengslum n\u00e1tt\u00farulegra ferla og stofnbreytinga d\u00fdra hafa veri\u00f0 ger\u00f0ar \u00e1 s\u00ed\u00f0ustu \u00e1rum sem n\u00fdta \u00feessar \u00f3venjulegu a\u00f0st\u00e6\u00f0ur \u00e1 \u00cdslandi.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/static.wixstatic.com\/media\/3f433b_fd270bd665314f48b361d6faf90ae627~mv2_d_2048_1690_s_2.jpg\/v1\/crop\/x_0,y_255,w_1893,h_1180\/fill\/w_978,h_610,al_c,q_85,usm_0.66_1.00_0.01\/3f433b_fd270bd665314f48b361d6faf90ae627~mv2_d_2048_1690_s_2.webp\" \/><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>\u00c9g starfa sem forst\u00f6\u00f0uma\u00f0ur Ranns\u00f3knaseturs H\u00e1sk\u00f3la \u00cdslands \u00e1 Su\u00f0urlandi og ranns\u00f3knir m\u00ednar eru n\u00e1tengdar starfi setursins. \u00cd ranns\u00f3knum okkar leitum vi\u00f0 betri skilnings \u00e1 \u00e1hrifum umhverfisbreytinga, svo sem hl\u00fdnunar og landnotkunar, \u00e1 d\u00fdrastofna og landvistkerfi. \u00cdslenskir m\u00f3fuglar, einkum va\u00f0fuglar, hafa veri\u00f0 okkar helsta vi\u00f0fangsefni. Aukin s\u00f3kn manna \u00ed au\u00f0lindir n\u00e1tt\u00farunnar og f\u00f3lksfj\u00f6lgun \u00e1 heimsv\u00edsu valda [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1145,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"class_list":["post-948","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/tomas\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/948","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/tomas\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/tomas\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/tomas\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1145"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/tomas\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=948"}],"version-history":[{"count":12,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/tomas\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/948\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1069,"href":"https:\/\/uni.hi.is\/tomas\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/948\/revisions\/1069"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/uni.hi.is\/tomas\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=948"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}